Herta Muller har fått Nobelprisen i litteratur - godt mottatt av berlinerne (mer uforbeholdent enn det litt kårny norske paafunnet å gi hovedprisen til han derre Obama...), og kanskje spesielt for enkelte eks-DDR-borgere. Matthias Rau viste oss rundt i Prenzl Berg og fortalte om den helt sjuke endringa bydelen har opplevd. Men først måtte han uttrykke hvor rørt han ble av hva Muller beskreiv om å vokse opp som minoritet i gamle DDR. 
Helt vilt nysgjerrig på hva FDJ er i dag - og hvorfor de vil klistre opp en flyer på utstillinga om demonstrasjonene som førte til Die Wende.
Altsaa: Dette er bilde av et foto av en banner (röd-hvit) fra demonstrasjonene mot DDR paa slutten av 80-tallet. Men saa har noen (fra FDJ?) klistra det svarte klistremerket like under. Utstillinga forteller om motstandsbevegelsen paa slutten av 80-tallet, som leda fram mot murens fall. Staar paa Alexanderplatz, jeg maa tilbake for det var veldig interesssant og jeg fikk bare tid til aa se en tredel. Men det klistremerket?!? Spessielt. Det finnes kanskje et par hundre medlemmer i FDJ altsaa maa de ha et eller annet önske som peker bakover til DDR. Spessielt, ja!
Rykestrasse er selvsagt kjent for folk som er interessert i nyere norsk musikk - dette er gata der Hanne Hukkelberg bodde og spilte inn sin forrige. Det er ogsaa ei gate i et typisk P'Berg-område: fullt sanert, bakgaardene er stengt, lyse farger og, i mange tilfeller, höy husleie. Skandinaver har raad til dette, noe som kan före til reaksjoner a la de jeg skreiv om for Lydverket. Knaackstrasse er oppkalt etter en gammel kommunist-helt. Flere steder strides det om disse gatene skal få nye navn - nå i helga kom for eksempel aktivister og klistra opp"verdensfredgata" (eller noe sånt, var det FN-gata de ville den skulle hete?) på gateskiltene i Karl Marx-Allee.
Bis später! Forresten er tidsangivelsene paa de her blogginleggene helt koko. I kveld skal jeg, tross massiv utmattelse av nye inntrykk, tyske verb og milelang asfalttrasking, pröve aa danse litt igjen.
Helt vilt nysgjerrig på hva FDJ er i dag - og hvorfor de vil klistre opp en flyer på utstillinga om demonstrasjonene som førte til Die Wende.
Altsaa: Dette er bilde av et foto av en banner (röd-hvit) fra demonstrasjonene mot DDR paa slutten av 80-tallet. Men saa har noen (fra FDJ?) klistra det svarte klistremerket like under. Utstillinga forteller om motstandsbevegelsen paa slutten av 80-tallet, som leda fram mot murens fall. Staar paa Alexanderplatz, jeg maa tilbake for det var veldig interesssant og jeg fikk bare tid til aa se en tredel. Men det klistremerket?!? Spessielt. Det finnes kanskje et par hundre medlemmer i FDJ altsaa maa de ha et eller annet önske som peker bakover til DDR. Spessielt, ja!
Rykestrasse er selvsagt kjent for folk som er interessert i nyere norsk musikk - dette er gata der Hanne Hukkelberg bodde og spilte inn sin forrige. Det er ogsaa ei gate i et typisk P'Berg-område: fullt sanert, bakgaardene er stengt, lyse farger og, i mange tilfeller, höy husleie. Skandinaver har raad til dette, noe som kan före til reaksjoner a la de jeg skreiv om for Lydverket. Knaackstrasse er oppkalt etter en gammel kommunist-helt. Flere steder strides det om disse gatene skal få nye navn - nå i helga kom for eksempel aktivister og klistra opp"verdensfredgata" (eller noe sånt, var det FN-gata de ville den skulle hete?) på gateskiltene i Karl Marx-Allee.
Bis später! Forresten er tidsangivelsene paa de her blogginleggene helt koko. I kveld skal jeg, tross massiv utmattelse av nye inntrykk, tyske verb og milelang asfalttrasking, pröve aa danse litt igjen.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar