Ingenting er helt som det pleier i Berlin. Sjøl om et av de mest brukte orda blant tyskere er "normaaal", er det alltid litt større, litt rettere, litt snurrigere, litt mer kronglete, litt mer asiatisk, litt galere eller litt mer dopa enn hva vi er vant til hjemme. Bare debatten om det nye(ste) museet, oppbygginga av det gamle prøyssiske palasset og rivinga av det gamle Palast der Zweifel, nei jeg mener Republik (hei, Lars Ramberg) plasserer en hjemlig opera-plasseringsdebatt og en Kollen-sprekk i provinsklassen.
Men noe må jo være hverdag også. For meg er det for eksempel veldig Berlin å kjøpe asiatisk vinkende katt. Siden min vinkende katt gikk i bakken (for mye bass), slutta den å vinke for et par år sia. Og da jeg nå var innom en av Berlins mange tyrkiske krimskrams-sjapper, benytta jeg sjansen igjen. Denne gang en smått bekymra utseende, liten katt, sølvfarga. La oss kalle den Ishin (etter en av de mange sushisjappene her), den står og vinker på hotellskrivebordet - og jeg har stilt den så den vinker rett mot meg her i hotellsenga. Tyskleksjoner er èn ting, men det skader ikke med litt godt gammeldags hell, forårsaket av en talisman.
Hei Siri, kewl blogg! Artig å se andres betraktninger av denna førdømte byen. Du må komme og spise lunsj im westen til uka. Ikke så hipt, men du verden så gode seipannetter vi har på jobben. Ringer deg på montag. Å
SvarSlettJeje! Jeg syns jobbhuset ditt er ganske hipp, jeg. Altså arkitektonisk. I dag har jeg spist sushi, og den er litt kranglevoren i systemet. Mulig seipanetter hadde vært bedre.
SvarSlett