Matprat

BRATWURST, SUPPE OG GRESSKAR. At tyskerne er gærne etter kål og pølse, det veit vi jo. Men at det skulle være slik ein masserørelse om gresskaret nå i oktober, se der lærte jeg noe nytt!

En kaféklasssiker, frokosttallerken eller -buffet. Bør inntas så ofte som mulig om man er i nærheten av en kvalitetskafé:

Orgel og kaker. I byen der Johann Sebastian Bach levde og virka (jeg har vært i kirka og hørt på orgelet der han var organist, flott!), har de selvsagt sin egen "Bach-kake" på konditoriet like ved. Tung smørkrem med hint av kaffe. Veldig god.. i starten. Leipzig er en kakeby!

Søtt-surt-sterkt-rart. På en drøyt dyr Schokolade-Lade i Leipzig fikk jeg dessuten bekrefta at tyskerne putter sesongvaren gresskar - "kürbis" - i absolutt alt. Ikke bare suppe, omelett og som tilbehør - her også i sjokoladepraliner (dette stedet lager forøvrig også konfekt med karri, og små sjokoladeboller rulla i wasabi.. Huff):

I Thüringen og Sachsen er de ennå mer glad i kål, potet og løk enn ellers. Et par ganger var det helt naturlig å servere oss den regionale varianten av raspeball - og her presenteres den beste varianten:

De heter klose, (flertall "klöse") og kommer her sammen med rheinfleisch (hjort?) rulla rundt noe deilig røkt, lyst kjøtt og grønnsaker. Klosene i denne tradisjonelle kjellerrestauranten var digge (men vinen smakte som tynn, tørr sangria, merkelig!).

Forbrødring over ei kjøttkake. På "Brecht-teateret" Berliner-Ensemble var det så god stemning - stykket "Mutter Courage" var gjennomført, godt spilt og med en imponerende, enkelt, genial scenografi. Pausematen løfta det hele, da jeg oppdaga "boulette"-menyen (kjøttake, altså): et stykke loff med kjøttkake og sennep. Med en god tørr hvitvin til, veldig førnøyd - jeg ble sågar venninne med ei teaterentusiast som var like begeistra som meg over å kunne spise ei enkel kjøttkake til 21 kroner under lysekronene: