Hva gjorde hun egentlig der?

Bykjærligheten kommer til å blomstre videre her hos Nina Berlin - men nå har hun flytta virksomheten til Oslo. Altså kan det hende det blir fokus på de bedre stedene og opplevelesene i Tigerstaden (nei, vi har ikke så mange tigerender her) framover - men ikke like ofte som når hun er i Bjørnebyen. Kanskje også et par tips om Drammen!

IBerlin inntil ganske nylig gikk jeg, sammen med et kobbel av fantastiske kolleger, på språk- og kulturkurs i regi av Göethe Institut i Berlin. Ikke hadde jeg trodd at jeg skulle få slik en nyerhverva interesse for Brecht, Göethe, Schiller, Weimar-republikken... Og at tysk grammatikk kunne være så gøy! Mye takket være fantastiske lærere (snart skal jeg skrive et følelseslada brev til Herr Dieter, som påsto han digga å bruke 10 timer daglig på en gjeng knotende nordmenn).

Nå er det helg, høst, familie, Nesodden, skal prøve å sove ut etter den virvelvinden siste helga i Berlin var. For kjente i Prenzlauer Berg har jeg to ord: Schwarz Sauer!

TIGERENDENE

Ny regjering.

Tigerente (f): Tigerand, gul and med hjul og svarte striper. Tegnet, bifigur i Janosch' historier om Den Vesle Bjørnen og Den Vesle Tigeren. Enkelte virkelige versjoner i tre finnes.

Tigerenten-Club: Barne-TV med Janosch-historier i Tyskland. Brukes også som kallenavn på den nye regjeringskoalisjonen: CDU (kristeligdemokratene, med partifargen gul) og FDP (liberale, med partifargen svart).

I dag var den nye tyske regjeringa klar. Jeg kjenner ikke de hvite, middelaldrende politikerne i den godt nok til å fortelle dere om den er noe tess. Men Merkel - chefinna - har jeg spasert forbi huset til, hun har bevisst valgt å bli boende i sin egen gamle leilighet - og ikke i "Vaskemaskina", som det gigantiske, offisielle Kanzler-huset kalles. Og utenriksministeren slår meg som en overbærende/ovenfra-og-ned (stryk det som ikke passer, han kan opptre ganske arrogant) mann. Det siste han har bemerka seg med, var da han nekta å svare en britisk journalist på engelsk. "hadde vi møttes i Stor-Britannia, drakk jeg mer enn gjerne en kopp te og snakket med Dem på engelsk. Men her er vi i Tyskland, og her snakker vi tysk". Spekulasjonene over om Guido Westerwelle (FDP) i det hele tatt beherska engelsk, ble motbevist av Youtube-opptak fra et møte der herr Ausenminister snakka engelsk. Edit: This just in, for de som kan tysk, skjønner dere at Merkel ikke helt vil svare på om hun kan stole på at hennes nye finansminister gjør jobben - idet hun blir minnet på en gammel historie, der han "mista" 100 000 euro. For de som ikke kan tysk, ser dere det på kroppsspråket.

Forøvrig diskuterte vi den nye norske regjeringa i klassen denne uka også - min dannede tysklærer var overraska over at vi klarer å ha tilsammen TRE "byråkratministre"; én fornyingminister, én samordningsminister ("Statsråd ved Statsministerenskontor" - "ministerminister"?) - og én kommunalminister. Hvordan forklare eller oversette hva en fornyingsminister gjør? La meg sitere tittelen på én av de norske kapteinene: "Statsråd og sjef for Fornyings- og adminstrasjonsdepartementet og for kirkeavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet (fornyings- og kirkeminister), til og med 20. desember 2009 også sjef for Arbeids- og inkluderingsdepartementet med unntak av innvandringsavdelingen og integrerings- og mangfoldsavdelingen (arbeidsminister) - også nordisk samarbeidsminister" Min lærer himler med øynene!

Til tross for at Arbeiderpartiet har klart å spa opp både Sigbjørn Johnsen og Grete Faremo igjen, ser det ut som den tyske borgerlige regjeringa er eldre enn vår! Denne uka snakka vi også med en av SPDs ("Arbeiderpartiet") forhenværende statssekretærer. Frannz Thönnes var ærlig på at han hadde vært med på et katastrofevalg, men klarte ikke gi noen god oppskrift på hvordan de skulle komme sterkt tilbake - annet enn at SPD nå må "finne seg sjæl" igjen. Han var ikke med på at den mildt sagt trange koallisjonsregjeringa han dreiv sammen med CDU inntil for 4 uker sida var unaturlig for SPD. "Vi har gjennomført mer av vår politikk enn CDU klarte i samme regjering," ifølge herr Thönnes. De har klart å miste en tredel av velgerne deres etter den regjeringa! Tror du ikke det var kostnaden for å sitte i koallisjonen, herr T?

Fun fact: de regional-regjeringene (T. er et bundesland, må vite) der die Grüne også er med på samarbeidet, kalles koalisjonene Jamaika. På grunn av fargene.

FRIZZY BIZZY IN B

"Welche gute Idee! Ein Zweifachhaarschnittverabredung!" Zmn var helt med på å prøve en av byens frisører som koster 3,7 ganger så mye som de fleste ("de fleste" = de som reklamerer i størst skrifttyper, med 9,90 EURO skrikende mot deg. Altså klippa jeg meg for 340 kroner). Simen går også på språkskole i Berlin, og er omtrent like dårlig som meg i språket. Før-bildene av meg har du sett før - her er før- av Simen:

Og etter-bildet av begge:


(klippa oss på Schnittstelle i nærheten av Kreuzberg rådhus. Ekstremt effektive.80 % fornøyd.)

Selbst-Porträtten

Selvportretter av kunstneren i hennes såkalte "Berlin-periode" (ny-ekspresjonisme).

Blåfroh.

Clärchiger Ballhaus.

Siri i Vikki.

Heeeeeis!

Alle bilder på denna bloggen knipses med en liten Sony E. Ikke så misfornøyd med bildene, altså.

Weimar Bhf.

COMIX

Bilder og bobler. Levende historieformidling.

Vi tror gjerne at tyskerne er så opptatt av å beskytte språket sitt. Men daglig hører jeg folk si "sorry", som oss, når vi vil si en lett "unnskyld". De snakker i sine "Handys" (hello! Mobil ins Hand?) - og der vi har klart å finne på det veldig betegnende "tegneserie", snakker tyske lesere om "Comix". Uanz. Jeg har to favoritter jeg pleier å plukke opp det nyeste av når jeg er her i Berlin:

"Berlin" - Steinere Stadt/Bleierne Stadt/den siste delen som jeg tror heter noe med røyk (?..skal jeg kjøpe når jeg kommer tilbake). Jason Lutes starta trilogien sin om Berlin i Weimar-republikk-tida med "steinby"-bindet. Tegneren Marthe Müller ankommer en by der intellektuelle veit ikke om de skal le eller gråte (eller danse eller drikke) på vei mot den politiske katastrofen Tyskland står foran mens 1920-tallet blir til 1930. Amerikaneren Lutes tegner reint, med hint av datidens estetiske ideal - og tydelig, oversiktlig. Dette gjør det fascinerende og samtidig lett å følge de parallelle skjebnene i "Steinbyen" og "Blystaden". Den siste er jeg nettopp ferdig med, og jeg gleder meg til å lese videre mens jeg trasker gatelangs i de samme gatene som nazistene slåss mot kommunistene, politiet sparker på alle som er under dem og jazzen er nesten på vei. Levende historieformidling (selvsagt best på tysk)!

Flix: "Held", "Sag was", "Mädchen". Held ("helt" på norsk, som i "hverdagshelt") er DAS Berlin-album for meg, og var, tross sin slangete hverdagstysk festlig å lese mine første dager i Berlin. Siden den gang har jeg også fått med meg to andre hefter av Felix "Flix" Görmanns smått selvbiografiske dramakomedier, alle med en kjærlighet for byen rundt TV-tårnet. Som du har lest hos Nina Berlin tidligere, har han formidla et vidt spekter av tyske borgeres opplevelse av det delte landet - som ble samla i Die Wende i 1989/90.

Her fra en av historiene han har samla, og som vises på boards (ups, hva er det norske ordet for "boards"? Hehe.) ved Bernauer strasse, der muren tidligere gikk langs. Pappaen og jenta lurer på om den nye fuglen de har kjøpt er stum, helt til den høyt og tydelig, på deres øst-tyske balkong, hermer etter DAS ERSTE DEUTSCHE, altså vest-tyske fjernsyn, som "alle" så, men som Stasi ikke bifallt.

Fuglen måtte holdes inne etter å ha øvd inn forbudt fjernsyn! De korte historiene med tittelen "Da war mal was" ("Det var en gang"?) spenner fra tragisk død til lune hverdagshistorier - og alle tematiserer livet på begge sider av muren.

DWMW er også trykt i avisa Tagesspiegel.

Matprat 2

Som sagt, mye mat i godt drikke. Her er det lokal pils og den lokale bitteren Aromatik som testes i Thüringen. Utover flere typer pils, har jeg også smakt på "gose", øl med, hold deg fast, melkesyre.. Joa, greit å prøve. Man må jo ikke sky nye opplevelser - men jeg trenger ikke gjenta det. Ellers gefällt mir sehr die Bötche.Forøvrig går det ikke så mye i øl, men derimot er jeg jo glad for at de fleste steder har en grei sekt/prosecco til parogtjuekroner glasset.


Weimar: bak dette gemütliche ytre, skjuler det seg et småfeministisk kjempetrivelig sted, fyllt opp av gamle saker, inkludert ei diger gigantisk kirkeklokke - og et greit thürisk kjøkken der jeg spiste bratwurst, sauerkraut og stekte poteter. Særs godt, og grei kombo med feminisme og trad.mat, jejji!



Grunnen til at jeg får testa litt annen øl enn Pils og Weissbier, BF: mannen har sin egen øl-spalte hjemme i Norge. Kan like mye, nei mer, om brune kneiper her som jeg kan om klubbscena og de beste kaffeladen i Prenzlauer-Berg. Her venter han tålmodig på en ny smaksopplevelse. Respekt, mann!



Jaja. DDR-rundstykker er... rundstykker. Kanskje er de spesielt tørre, hva veit jeg, ble ikke frista.




Til slutt: en smekk på fingern, tyskere! Jeg er frøken anti-jul, og jeg legger ikke skjul, på at jeg haaater denne julekarusellen. Julen kommer først på julekvelden (sitat Skomakergata). Topp at det er så bra utvalg i butikkene her, men jeg har vært her i over to uker nå, og noe av det første som møtte meg i butikkene var rad på rad på julekaker og marsipan. Ich sage nein! Zu früh!




OK! Jetzt! Bis bald! I morra skal jeg teste ut et frisørtips i nærheten av den nedlagte flyplassen Tempelhof, og det blir kanskje en dobbeldate. Følg med for siste nytt om bolleklipp og 80tallslugg - her hos Nina Berlin.

Matprat

BRATWURST, SUPPE OG GRESSKAR. At tyskerne er gærne etter kål og pølse, det veit vi jo. Men at det skulle være slik ein masserørelse om gresskaret nå i oktober, se der lærte jeg noe nytt!

En kaféklasssiker, frokosttallerken eller -buffet. Bør inntas så ofte som mulig om man er i nærheten av en kvalitetskafé:

Orgel og kaker. I byen der Johann Sebastian Bach levde og virka (jeg har vært i kirka og hørt på orgelet der han var organist, flott!), har de selvsagt sin egen "Bach-kake" på konditoriet like ved. Tung smørkrem med hint av kaffe. Veldig god.. i starten. Leipzig er en kakeby!

Søtt-surt-sterkt-rart. På en drøyt dyr Schokolade-Lade i Leipzig fikk jeg dessuten bekrefta at tyskerne putter sesongvaren gresskar - "kürbis" - i absolutt alt. Ikke bare suppe, omelett og som tilbehør - her også i sjokoladepraliner (dette stedet lager forøvrig også konfekt med karri, og små sjokoladeboller rulla i wasabi.. Huff):

I Thüringen og Sachsen er de ennå mer glad i kål, potet og løk enn ellers. Et par ganger var det helt naturlig å servere oss den regionale varianten av raspeball - og her presenteres den beste varianten:

De heter klose, (flertall "klöse") og kommer her sammen med rheinfleisch (hjort?) rulla rundt noe deilig røkt, lyst kjøtt og grønnsaker. Klosene i denne tradisjonelle kjellerrestauranten var digge (men vinen smakte som tynn, tørr sangria, merkelig!).

Forbrødring over ei kjøttkake. På "Brecht-teateret" Berliner-Ensemble var det så god stemning - stykket "Mutter Courage" var gjennomført, godt spilt og med en imponerende, enkelt, genial scenografi. Pausematen løfta det hele, da jeg oppdaga "boulette"-menyen (kjøttake, altså): et stykke loff med kjøttkake og sennep. Med en god tørr hvitvin til, veldig førnøyd - jeg ble sågar venninne med ei teaterentusiast som var like begeistra som meg over å kunne spise ei enkel kjøttkake til 21 kroner under lysekronene:

Peter Fox, immer!

I det jeg satte meg naa for aa skrive om min nye yndlinsgmann - jeg har hört igjennom plata hans 17 ganger det siste dögnet - lurer jeg paa om jeg er hjernevaska, for er det ikke Peter Fox sin "Haus am See" jeg hörer i hodet? Men saa höyt? Aa, det er paa radioen de spiller Fox. Igjen.

Dette er altsaa mannen som "forsöker aa treffe stjernene med sekt-korker". Det lyder jäskla fint paa tysk!

Jeg kunne guidet dere til den flörtende "Zucker", eller ta det opplagte Berlin-bildet "Schwarz zu Blau" - eller den energifyllte "Alles Neu", alle instant favo-kandidater, klare bilder med smarte rytmer. Men i dag velger jeg livshymnen "Haus am See". Det maa ha värt et tegn fra popguden at den sneik seg inn i öret mitt akkurat naa. Värsaagod:

Livet og døden i svart-hvitt

Var i Buchenwald. Tok ingen bilder.

Himmel über Berlin

Fra museet, minnesmerkene og infosenteret i Bernauer Strasse. Langs dene gata lå muren, og prega livet sterkt. Inne kan man blant annet se filmen som er tatt i 1990 fra et helikopter som fløy langs muren. Konkret concrete!

Amalie fra Rheinland-Pfalz hører på opptak fra østsida (jeg snakka med mamma, ok at jeg knipsa).

Der Flix - ganske kjent tegneserietegner har tegna både morsomme, absurde - og her: tragiske - historier fra begge sider av muren som en gang stod. Her ser dere utfallet av et fluktforsøk, foran minnesmerker i sola: "Pappa snakka aldri om hva som skjedde den gangen.":

Langs Bernauer Strasse - som strekker seg mellom Brunnenstrasse og Nordbahnhof. Såvidt jeg forstod, er den delen du ser her, den som er gjenoppbygd:

SKANDALE! Und anderes..

I dag, hos Nina Berlin: SKANDALE. AP-TOPP kaller flerkulturelle for "skautjenter" og beskylder dem for å føde for mange barn! OG VIDERE: halvluksuriøst hotell-liv! Og dessuten: heite sitater!

Politikk. Bundesbank-sjefen Thilo Sarrazin er nettopp degradert etter rasende kritikk mot hans uttalelse (fritt oversatt og referert) om de som "lever på staten, ikke sørger for utdanning for barna sine på fornuftig vis, og som produserer stadig nye skautkledde jenter". Videre antyda han at fødselsraten til tyske tyrkere og arabere kan være et effektivt erobringsvirkemiddel.
Sarrazin var tidligere finanssenator for Berlin (hvert Bundesland har en egen land-regjering, og TS satt altså som finansminister for Land Berlin) for sosialdemokratene SPD (se for deg Svein Gjedrem eller Halvard Bakke klage på at pakistanerne hjemme fikk så mange unger). Både tyrkere og nyere innvandra arabere utgjør store, synlige deler av byens befolkning. Reaksjonene, ikke bare fra minoritetenes ledere, men også fra andre politikere og jødiske opposisjonsledere, har vært sterke. Med rette, sier jeg. I morra skal jeg spise haloumi i rein solidaritet. Matspalta får forøvrig vente (men den kommer!).

Heute: Hotell-liv.

Rommet mitt. Hva er det med speil og hotell? Og den tilfeldige, litt irre midlertidige stemninga den halvhjerta luksusen på slike rom igangsetter? (Godt norsk: "setter i gang". Dårligere norsk, påvirka av tysk setnings- og ordbygging: "igangsetter".)


Tysk barne-TV. Gjett hvem jeg nettopp så på skjermen? Eller, spørsmålet lyder snarere: Hvem er denne karen med sekk og lue på?.. I rødt denne gang, Jon Blund heter her Sandmännchen og lever i beste velgående!


Sparelyspærene på hotellet heter Narva! Kallenavn heter "Spitzname" på tysk, forøvrig.

SITATER:
"Det er mange som prøver å lære bekymringene sine å svømme i steden for å drukne dem." (Vinny Villbass siterer Mark Twain)
"Guten Morgen Berlin (...), Du kannst so schön schrecklich sein,
Deine nächte fressen mir auf, Es wird für mich wohl das beste sein
Ich geh nach hause und schlaf mirch aus,
und während ich durch die Strassen lauf Wird langsam schwarz zu blau" (Peter Fox, "Schwarz Zu Blau", 2008, mer om denne billedsterke rapperen/sangeren seinere. Han sier akkurat hvordan det er å jage gjennom gatene mens svart blir til blått!)
"Satans gatenummersystem. Kan de ikke organisere husene i par- og oddetall som andre rasjonelle europere?!" (Siri NM)

Følg med, følg med videre, for oppdateringer om Murens fall, nye tegneserier og nyoppdaga musikk. Og - ikke minst - mat!

Dagens konkurranse: den vinkende katten har slutta å vinke. Jeg tror den var misfornøyd med å være oppkalt etter en sushi-bar. HVA SKAL KATTEN HETE? Omdøpingsforslag werde mussen wollen möchten mottatt sein med like stor takknemlighet som om du ga meg nøkkelen til tyske modale hjelpeverb.

Bis später!

Klistregraffiti i Linienstrasse. Helga ble rolig. Har sett utstilling fra den opposisjonelle bevegelsen som samla seg om Umwelt-Bibliothek, i Zionskirche. Har sett at Kafe Morgenrot og det okkuperte huset i Kastanienallee fortsatt representerer alternativ kultur i P'Berg (altså ikke bare sushi og oppussa hus her, som jeg skreiv tidligere). Og her er resultatet etter at de to jentene som var ute med tapet-klister jobba seg oppover i Mitte.

I morra skal jeg besøke Tageszeitung, blir spennende! Ganske radikal dagsavis, hadde Obama som Jesus-popkunst på forsida i helga.

Tag & Nacht

Neon. Gjør seg. Kreuzberg (SO 36)
Mitte streites opp, men disse jentene gjør sitt til at byen fortsatt skal være en spennende gatekunstby. Linienstrasse.





Es geht los! Fussball (eller heter det kicker her?!?). Aksel og Simen prøver å sette resultatet uten ball. Friedrichshain (rett ved elva, grenser til Xberg).

Es geht mehr los! Han til venstre er helt sjukt god i fussball. Han til høyre driver en festival.

NOBEL, GENTRIFISERING, HVERDAG

Berlin normaliseres. Flere bilder fra første uka i Berlin finner venner på fboka mi.

Herta Muller har fått Nobelprisen i litteratur - godt mottatt av berlinerne (mer uforbeholdent enn det litt kårny norske paafunnet å gi hovedprisen til han derre Obama...), og kanskje spesielt for enkelte eks-DDR-borgere. Matthias Rau viste oss rundt i Prenzl Berg og fortalte om den helt sjuke endringa bydelen har opplevd. Men først måtte han uttrykke hvor rørt han ble av hva Muller beskreiv om å vokse opp som minoritet i gamle DDR.













Helt vilt nysgjerrig på hva FDJ er i dag - og hvorfor de vil klistre opp en flyer på utstillinga om demonstrasjonene som førte til Die Wende.

Altsaa: Dette er bilde av et foto av en banner (röd-hvit) fra demonstrasjonene mot DDR paa slutten av 80-tallet. Men saa har noen (fra FDJ?) klistra det svarte klistremerket like under. Utstillinga forteller om motstandsbevegelsen paa slutten av 80-tallet, som leda fram mot murens fall. Staar paa Alexanderplatz, jeg maa tilbake for det var veldig interesssant og jeg fikk bare tid til aa se en tredel. Men det klistremerket?!? Spessielt. Det finnes kanskje et par hundre medlemmer i FDJ altsaa maa de ha et eller annet önske som peker bakover til DDR. Spessielt, ja!

Rykestrasse er selvsagt kjent for folk som er interessert i nyere norsk musikk - dette er gata der Hanne Hukkelberg bodde og spilte inn sin forrige. Det er ogsaa ei gate i et typisk P'Berg-område: fullt sanert, bakgaardene er stengt, lyse farger og, i mange tilfeller, höy husleie. Skandinaver har raad til dette, noe som kan före til reaksjoner a la de jeg skreiv om for Lydverket. Knaackstrasse er oppkalt etter en gammel kommunist-helt. Flere steder strides det om disse gatene skal få nye navn - nå i helga kom for eksempel aktivister og klistra opp"verdensfredgata" (eller noe sånt, var det FN-gata de ville den skulle hete?) på gateskiltene i Karl Marx-Allee.

Bis später! Forresten er tidsangivelsene paa de her blogginleggene helt koko. I kveld skal jeg, tross massiv utmattelse av nye inntrykk, tyske verb og milelang asfalttrasking, pröve aa danse litt igjen.

HVERDAGSBERLIN - Ishin vokter over meg

Ingenting er helt som det pleier i Berlin. Sjøl om et av de mest brukte orda blant tyskere er "normaaal", er det alltid litt større, litt rettere, litt snurrigere, litt mer kronglete, litt mer asiatisk, litt galere eller litt mer dopa enn hva vi er vant til hjemme. Bare debatten om det nye(ste) museet, oppbygginga av det gamle prøyssiske palasset og rivinga av det gamle Palast der Zweifel, nei jeg mener Republik (hei, Lars Ramberg) plasserer en hjemlig opera-plasseringsdebatt og en Kollen-sprekk i provinsklassen.

Men noe må jo være hverdag også. For meg er det for eksempel veldig Berlin å kjøpe asiatisk vinkende katt. Siden min vinkende katt gikk i bakken (for mye bass), slutta den å vinke for et par år sia. Og da jeg nå var innom en av Berlins mange tyrkiske krimskrams-sjapper, benytta jeg sjansen igjen. Denne gang en smått bekymra utseende, liten katt, sølvfarga. La oss kalle den Ishin (etter en av de mange sushisjappene her), den står og vinker på hotellskrivebordet - og jeg har stilt den så den vinker rett mot meg her i hotellsenga. Tyskleksjoner er èn ting, men det skader ikke med litt godt gammeldags hell, forårsaket av en talisman.

Her er det

Har møtt det tyske Piratpartiet. De mente mye om mangt - men ikke så tydelig, og heller ikke om de egentlig vil mene det.. Eller noe sånt. Kjapp oppsummering før helgebloggpostene kommer:

- Berliner-filharmonien (småarkaisk. Dårlig luft).

- Teatersport (gøy, men satan så fort de snakker!).

- Museumsøya, inkludert flere tusen år gamle assyrere, Artemis, Dionysos, Athene, Zevs... Jemini for noen utgravninger de gamle imperialistiske arkeologene bedreiv borte i Lille-Asia!

Bor i Prenzlauer-Berg, min aller første Berlin-kjærlighet. Mann, her er det forandra! Ingen hundebæsj i gatene. Ingen pønkere og kommune-frokoster der du betaler etter innkomst (ja, vokabularet mitt begynner å tyskifiseres). Hvor er de alternative kinoene og hjemmestrikka sjappene? Jeg betviler sterkt at jeg denne gangen vil ramle ned i en falleferdig kjeller der anarkistisk-feministiske israelere framfører subversiv industrirock. Ett ord: Gentrifisering. Mer om dette seinere. Nå skal vi møte en av borgerrettsforkjemperne fra 1989. Mer om ham seinere også!

I dag kan du gratulere en tysker med dagen 20 år siden demonstrasjonene mot DDR i Leipzig!

Et strengt forbudt bilde fra en hedonistisk klubb

Klubb, kaker og sekt.
Siris Berlin-prosjekt starta sist fredag. På Cookies (ja, nei, lenka forteller ingenting. Heit klubb gir ikke ut informasjon bare sånn uten videre) oppdaga jeg først hvor honningdryppende soul og techno kan være i kompani - spilt av den persiske prinsen Shahrokh Dini (han sa sjøl han ikke er noen prins, og jeg tviler også litt på om han er persisk, men han ser *litt* sånn ut, haha!) (wird weiter rescherschert die nächste Wochen).

Helga førte meg også opp på et slags "fjell":

Victoria Park, der vi feira (deler) av Vinny Villbass' bursdag (villbassen er den eneste jeg kjenner som har en egen ENTOURAGE-gruppe på fbook, og vi var virkelig en entourage! En SCHVÆR lykkelig entourage og alle ble litt forelska i alle). Du kan se på håret mitt at det var ei fin helg! Humør-hår. Etter parken fulgte en typisk særs delikat og estetisk Berliner Frühstück. Noen av dere veit hva jeg prater om.

Men hvor blir det av det forbudte bildet, tenker du kanskje. Her kommer det:

I Berlin finnes en klubb som er (minst) to klubber, den er en katedral og en gammel strømstasjon, den er en sentral for utagerende og ofte ganske homofil hedonisme - og den har påvirka en rekke andre byer i Europa. Begge de hyggelige norske klubbene the Villa (Oslo) og Brukbar (Trondheim) skryter av å ha samme høyttalertypen som den øverste etasjen i trafoen, nemlig Panorama Bar. Der møtte jeg en av 170 andre norske elektro-DJer/-artister som var samla i byen denne helga, nemlig SkateBård. For å forevige øyeblikket, måtte jeg skru på lyset på mobilkameraet, og det var da jeg fikk isbiter i nakken. Og jeg visste det jo; etter å ha gått forbi FOTO FORBUDT-skilt og blitt kroppsvisitert av en av vaktene som også påpekte fotoforbudet på Berghain/Panorama, ble jeg minnet på det da jeg allikevel tok bilde av Bård og meg. Her er det, sehr eksklusiv:

For en spesiell murvegg! Det *kan* ikke være noe annet sted enn på Panorama, nicht war?Mens jeg tok det, og også etter at jeg var ferdig, kasta bartenderen isbiter i nakken på meg for å minne meg på fotoforbudet. Uansett, det ble dansa. Det ble ledd og drukket sekt. Vi elsket den 200kilo tunge bondage-drag-nestenfalsett-sangeren. Og resten gikk i samme stilen. Brukte helt vilt mye penger.

Nå går jeg på kultur- og språk-kurs på Göethe Institut. Mer om det seinere. Bis bald! Les videre i morra!

Los! Paa den Femte Dag Skapte Hun Bloggen

I Berlin har jeg mista e-postnøkkelen min, gjenforelska meg i technoens høyborg (Berghain var slett ikke så skummelt) og knota helt villt på tysk. Så langt. Dette er en slags test på å se om blogginga er noe for meg - og for dere jeg ikke snakker med hver dag - iløpet av en høst som heldigvis og delvis skapes av Berlins mange herlige bydeler. Sålangt har jeg blant annet
- dansa på meg en forkjølelse
- spist lever (en berlinsk spesialitet)
- bodd på en båt.

Nå kom tysklæreren. Bis bald! Später kommen auch Bilden!

Dagens konkurranse: hvorfor kaller Siri NM bloggen sin for Nina Berlin? Fantasifulle forslag tas i mot i mengder.