COMIX

Bilder og bobler. Levende historieformidling.

Vi tror gjerne at tyskerne er så opptatt av å beskytte språket sitt. Men daglig hører jeg folk si "sorry", som oss, når vi vil si en lett "unnskyld". De snakker i sine "Handys" (hello! Mobil ins Hand?) - og der vi har klart å finne på det veldig betegnende "tegneserie", snakker tyske lesere om "Comix". Uanz. Jeg har to favoritter jeg pleier å plukke opp det nyeste av når jeg er her i Berlin:

"Berlin" - Steinere Stadt/Bleierne Stadt/den siste delen som jeg tror heter noe med røyk (?..skal jeg kjøpe når jeg kommer tilbake). Jason Lutes starta trilogien sin om Berlin i Weimar-republikk-tida med "steinby"-bindet. Tegneren Marthe Müller ankommer en by der intellektuelle veit ikke om de skal le eller gråte (eller danse eller drikke) på vei mot den politiske katastrofen Tyskland står foran mens 1920-tallet blir til 1930. Amerikaneren Lutes tegner reint, med hint av datidens estetiske ideal - og tydelig, oversiktlig. Dette gjør det fascinerende og samtidig lett å følge de parallelle skjebnene i "Steinbyen" og "Blystaden". Den siste er jeg nettopp ferdig med, og jeg gleder meg til å lese videre mens jeg trasker gatelangs i de samme gatene som nazistene slåss mot kommunistene, politiet sparker på alle som er under dem og jazzen er nesten på vei. Levende historieformidling (selvsagt best på tysk)!

Flix: "Held", "Sag was", "Mädchen". Held ("helt" på norsk, som i "hverdagshelt") er DAS Berlin-album for meg, og var, tross sin slangete hverdagstysk festlig å lese mine første dager i Berlin. Siden den gang har jeg også fått med meg to andre hefter av Felix "Flix" Görmanns smått selvbiografiske dramakomedier, alle med en kjærlighet for byen rundt TV-tårnet. Som du har lest hos Nina Berlin tidligere, har han formidla et vidt spekter av tyske borgeres opplevelse av det delte landet - som ble samla i Die Wende i 1989/90.

Her fra en av historiene han har samla, og som vises på boards (ups, hva er det norske ordet for "boards"? Hehe.) ved Bernauer strasse, der muren tidligere gikk langs. Pappaen og jenta lurer på om den nye fuglen de har kjøpt er stum, helt til den høyt og tydelig, på deres øst-tyske balkong, hermer etter DAS ERSTE DEUTSCHE, altså vest-tyske fjernsyn, som "alle" så, men som Stasi ikke bifallt.

Fuglen måtte holdes inne etter å ha øvd inn forbudt fjernsyn! De korte historiene med tittelen "Da war mal was" ("Det var en gang"?) spenner fra tragisk død til lune hverdagshistorier - og alle tematiserer livet på begge sider av muren.

DWMW er også trykt i avisa Tagesspiegel.