KAPITALISMENS HØYBORG

Så mye sekt, så liten tid (og så lite plass i trillekofferten). Et besøk på det glitrende dekadente KaufhausDesWestens - og det var ganske gøy, helt til vi kom til bobleavdelinga! Da ble det veldig gøy! Til tross for mye folk, var KaDeWe overraskende avslappa halvannet døgn før jul. En onkel kan dessuten glede seg til noe annet jeg kjøpte her, i dette lysende fyrtårn over vestlig kapitalisme. Klarte å komme meg ut på Unter den Linden uten Patsy/Edina-takter.

JULEMARKED

Har kjøpt snurrende ..., thürischer ...., tradisjonell ..., søtt ... og ... til å .... Dessuten har jeg drukket glühwein. Hvilke ting jeg brukte penger på på det store, lysende julemarkedet ved Operapalasset, Unter den Linden kan jeg jo ikke avsløre her, for da veit dere jo hva dere får til jul!

Men markedet var knallkos, og jeg fikk lyst til å hoppe på den gammeldagse barnekarusellen. Nøyde meg med å prate tulletysk med de som stod i bodene - og ta et bilde av noen ivrige japanerinner som prøvde seg på glühweinen. Tror de likte bedre å bli tatt bilde av, enn glühweinen.

Fin musikk

MI NI MAL. Jada, det går fortsatt i det her.Sjøl om jeg hørte jazz i vesten i går - dét må også gjøres! Men folks, sjekk ut Magda. Funky og strengt som bare det. Noen har sikkert sett henne som hu lille, mørke ved siden av Richie Hawtin.

Jul i bråkmakergata

GATELANGS: Fikk vite i går at et par kvartaler unna her jeg bor i Friedrichshain, har den bråkmakeren som, angivelig, har satt fyr på flest biler i byen, gjemt seg. En pyroman som prøve å holde husprisene nede via hærverk, altså (les det jeg har skrivi om gentrifisering tidligere). Derav alle politibilene og sperringene i mitt nye nabolag, altså! Trivelig!

I dag føles leiligheten jeg bor i her i F'hain ut som ei snøklokke. Kikk til høyre, myser du godt kan du se de perfekte snøfnuggene som stille laver ned. Fred inne i gården, utafor raser altså kampene! Neida, det var en overdrivelse.

Jeg elsker alle de fantastiske lysene i Berlin nå i mørketida. Mitte er særs bra, spesielt på grunn av julemarkedene og tivoliaktivitetene. Og utsikten er upåklagelig: det bytoget som heter S-Bahn går gjennom sentrum og over elva oppe i lufta. Hadde jeg hatt bedre tid, ville jeg kjørt skyttel mellom Hauptbahnhof i vest (himmelretning) og Warschauer Strasse (øst, både himmelretning og kulturelt).

På rusletur i "Kreuzkölln" fanga jeg dette paret:

Jeg skal prøve å få tatt noen bedre bilder av all den fantastiske lysbruken her nå i desember - de to pariserhjulene i sentrum er noe av det vakreste man kan skue fra sin overjordiske plass på S-bahnen som farer gjennom Berlin. Men foreløpig; her er ett fra i-farta, du skimter det ene pariserhjulet til høyre.

I Mitte fant jeg også dette skjelettet: Bra jobba, du berlinboer som fant ut at du skulle kaste ut fjorårets juletre, før du anskaffa deg et nytt! Haha. Litt mørkt, men det er altså et tørt, nålefritt grantre. Ligger i Alte Schönhauser Allee;

Regina, Regina! Und Nina! Und Nina!

Siden sist: amerikansk(-russisk)e Regina Spektor har gitt sin smånaivistiske hyllest til Old Europe: ""You know, people, one fantastic thing about coming here, is: we rented a chello for Dan (en av strykerne hennes, red. anm.) that is older than our country! So manye nice, old things over here." Dama har jo kort vei til røttene i Russland, så jeg skal ikke overdrive American-in-Europe-vitsen, og konserten var hinsides vakker og tidvis rå. Men hva ville hun sagt i, si, Kina? Idet de fikk leid seg et strengeinstrument fra Konfucius' tid?

Hehe, Regina, du ruler verdenen min denne uka altså. Så henne i den vakre konserthallen Huxleys Neue Welt i Kreuzkölln - fantastisk opplyst nyklassisistisk sal, som bare var smått skjemmet av rør- og platekonstruksjoner i taket. Flott lyd.

Som jeg skreiv tidligere: i Berlin er det alltid noe å gå glipp av. I morra er det konsert med Nina Hagen. Scheisse! Kan jeg virkelig misse dét? Vi får se, vi får se!

Komm' aus den Klub, war schön gewesen...

BYEN DER DU ALLTID GÅR GLIPP AV NOE. Hvor skulle jeg vært? De siste dagene har jeg missa DJ Hell, Hercules and Love Affair, Green Velvet og en dokumentar om rompas plass i kulturhistorien. Oh ja Mann, das ist Berlin!

Nina Berlin har grunn til å komme med nytt: tilbake i byen med bloggens navn! På 4 døgn har jeg lest klubb- og konsertprogrammer og sikla - og så ikke funnet nok tid til å fare rundt mellom alle de freshe musikknavna de lokker med. Ellers har jeg notert meg at:

- HVER DAG FRA 09.00: Tysk er gøy. Har til og med lagt an en overraskende forkjærlighet for dativ. Og regelstyrte volkshochschuler (som våre "folkeuniversitet"; makramé, fototeknikk, IT for seniorer... Eller tysk for utlendinger, alt kan læres bare du melder deg på rett kurs) som viser stor fleksibilitet bare jeg prøver meg med ønsker. I morra tidlig klokka 9 stiller jeg igjen i klasse med 4 østeuropeere, 4 spanjoler og 2 asiater. Å hei, ikke glemme å gjøre leksene! Die Schülerin Siri.
- FREDAG KVELD: Klubbpublikummet setter fortsatt pris på at noen finner en vaskekjeller eller en forhendværende slaktebutikk, slår ut en vegg, setter inn et blinkende lys, og installerer platespillere der disken engang var. For 33-åringen i meg blir det litt vel billig og nakent. Men hei, vi setter pris på initiativ! Men når du først skal starte klubb, hvorfor ikke tenke litt på akustikk og høyttalere også? Da danser flere også. Klubbslakteren Siri.
- FREDAG, NATT TIL LØRDAG: Watergate kan være ganske slitsom. Musikkstilmessig. Klubben ligger perfekt med glassvegg ut mot Spree, men Universal hadde ikke skrudd på lyslogoen sin på andre sia av elva, DJene var rusa på et utålmodig start-stopp-hakk og ga lite rom for følelser. Nå i etterpåklokskapens lys ser jeg jo at vi burde gått dit på lørdag, ikke fredag, og fått med oss M.A.N.D.Y. og Hell. Æsj.
Jaja. Med et hederlig unntak denne natta: tidlig-morgen-DJene Fortsch tok over etter russe-DJen og redda stedets musikalske ære såvidt. Og jeg redda to lost souls som hadde sovna langs veggen. Søster Siri.
- NÅ FOR ET PAR TIMER SIDEN leste jeg at gentrifiseringa i Berlin brer om seg! Nå er det visstnok bydelen Lichtenberg som invaderes av kulturinnovatører og barnefamilier. Puha, man kan bli sliten av mindre. Dette kommer jeg tilbake til. Popsosiologen Siri.

- Rompas plass i kulturhistorien? Nå har jeg flytta inn et sted med TV, så jeg kan jo bare håpe at ARTE viser denne dokumentaren om igjen. Jeg har iallefall lært med ordet "Po".

Mere nytt følger! I mellomtida skal jeg rapportere om gentrifisering (vi kommer ikke unna, det vokser fortsatt!) på NRK P2, øve på tysk verbbøyning og gå på tryne inn og ut i klubbnatta (noch einmal). Gleder meg til fortsettelsen.