onsdag 13. februar 2013
tirsdag 28. august 2012
Jovvialt!
NOT:
1. "Tannlegespeilet" som er satt på den gamle jernbanestasjonen ("togstasjonen" som drammensere sier), og de mest umotiverte påfunnene på nye Strømsø Torg.
2. At det, utenom festivalsesong, er *litt* vanskelig å arrangere konserter og uteliv som ikke er knytta til et TV-kjent fjes. Er det fordi Drammen er en mellomstor by med kort togtur til Oslo og det yrende kulturlivet der?
3. At ei jente gråt og løp fra en type i gata midt på natta. Hun vekket meg med sin utrøstelige gråt. Heldigvis hadde hun mobiltelefonen klar, for jeg turte ikke rope etter henne og tilby hjelp. Redd for å gjøre vondt verre.
4. Det tok meg halvannet år å komme inn på denne bloggen igjen. Hadde en webleser med helt feil innstilling. Føkk strømlinjeforming og såkalt brukertilrettelegging og customizing. Nuvel: nå er sektkork/drammenskjærlighet-bloggen oppe igjen!
HOT:
1. Strømsø. Til og med http://robyn.com var her i helga!
2. At barn blir viktigere og viktigere på musikkfestivaler. Og at det er de som drar morradagens kulturtilbud (som for eksempel omtalt på fb-sida til Vaffelføzz ).
3. Augustværet. Hageliv.
4. Neonlyset ved undergangen til Grønland, fra Rutebilstasjonen. SÅNN skal det gjøres: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10151113705225203&set=a.10150374265930203.601852.831650202&type=3&theater
Luv,
techno mum
1. "Tannlegespeilet" som er satt på den gamle jernbanestasjonen ("togstasjonen" som drammensere sier), og de mest umotiverte påfunnene på nye Strømsø Torg.
2. At det, utenom festivalsesong, er *litt* vanskelig å arrangere konserter og uteliv som ikke er knytta til et TV-kjent fjes. Er det fordi Drammen er en mellomstor by med kort togtur til Oslo og det yrende kulturlivet der?
3. At ei jente gråt og løp fra en type i gata midt på natta. Hun vekket meg med sin utrøstelige gråt. Heldigvis hadde hun mobiltelefonen klar, for jeg turte ikke rope etter henne og tilby hjelp. Redd for å gjøre vondt verre.
4. Det tok meg halvannet år å komme inn på denne bloggen igjen. Hadde en webleser med helt feil innstilling. Føkk strømlinjeforming og såkalt brukertilrettelegging og customizing. Nuvel: nå er sektkork/drammenskjærlighet-bloggen oppe igjen!
HOT:
1. Strømsø. Til og med http://robyn.com var her i helga!
2. At barn blir viktigere og viktigere på musikkfestivaler. Og at det er de som drar morradagens kulturtilbud (som for eksempel omtalt på fb-sida til Vaffelføzz ).
3. Augustværet. Hageliv.
4. Neonlyset ved undergangen til Grønland, fra Rutebilstasjonen. SÅNN skal det gjøres: https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10151113705225203&set=a.10150374265930203.601852.831650202&type=3&theater
Luv,
techno mum
torsdag 7. januar 2010
JAZZÅ
Jazza nazister! Og anti-nazister! Politikk, historie og synkoperte rytmer.
Noe av det siste jeg sjekka ut i Berlin, var jazz spilt av sønnen av en amerikansk soldat. Han spilte dessuten sammen med en gudbenådet kritthvit heilblodstysker. Uten at vi skal gå lenger inn på opphav og nasjonalitet her. Berlin har en lang historie som viktig jazz-by, og jeg har fått super hjelp av kollega Lars Nilsen til å lyssette et par fenomener fra byens rytmiske æra. Nilsen driver med noe så kult som jazz-krysser-filosofi (hvor kult er det ikke at vi har allmennkringkasting, dere?!? Heia NRK!) på radio. Les og lær - og sjekk forøvrig ut mer om "Sam Wooding-bandene" han nevner, i Lutes-tegneserien jeg skreiv om tidligere. I de svart-hvite rutene der dukker blant andre Josephine Baker opp i mellom de stridende autoritære kreftene som reiv Berlin før andre verdenskrig.
Lars sier:
- Du skulle vært i nærheten da jeg drev og leste meg opp til Berlinturen i 2007. Jeg holdt på å miste forstanden. Jeg hadde ikke drømt om at der var så mye stoff om jazz og Berlin.
Havnebyen Hamburg er forresten også spennende fordi havna der åpner for besøk fra hele verden. Tyske ungdommer i mellomkrigstida var generelt mer jazzentusiastisk enn jevnaldrende i Berlin. De satt i parkene og hadde med seg en ”HotBox”, altså en sveivegramofon, og spilte jazz så fuglene sluttet å synge. Så fikk de bank av Hitlerjugend fordi de sa ”Heil Hottler” i stedet for Hitler og ”Sieg Heil-badiddeli-dum”. Å like jazz var en måte å si neitakk til nazistene på.
Sam Woodings orkester. Besøkte Europa (Paris, London, Berlin) i 1925. Mer om Woodings orkester her. Hør for eksempel ”Alabamy Bound”.
Erhard Bauschke und sein Orchester: "Nachtexpress nach Warschau", Berlin 1938. Kuttet viser at tyske musikanter kunne swinge, men like bra som sine amerikanske kolleger var de ikke. Dog: I 1938 var det farlig å spille sånn fordi nazistene, særlig Hitlerjugend og brunskjortene banket opp musikere og publikum. Tyske soldater forlangte imidlertid swing når de hadde perm. Soldater var viktig for Hitler og propagandaminister Goebbels, så de fikk viljen sin.
Charlie and His Orchestra var et swingband som jobbet for Goebbels propagandaradio i all hemmelighet fra ca 1942 og til krigsslutt. Musikerne var jøder, utlendinger, sammenrasket fordi de var gode musikanter. De skulle spille swingmusikk for den nazistiske propagandaradioen som sendte over hele Europa. Millioner av mennesker hørte på dette fordi av og til kringkastet nazistene hilsener fra fanger som satt i leir i Tyskland. Lytterne håpet å høre noe om sine savnede.
Deres versjon av ”Makin Whoopie” fra 1944 er klart antisemittisk: teksten beskriver at det er jødene i Amerika som har starta krigen…
Pianistinnen Jutta Hipp (mer her) dukket opp på tidlig femtitall, fullt ferdig bop-pianistinne. Folk satt og så på radioene sine i den amerikanske sektoren og spekulerte på hvordan denne jenta hadde lært seg å spille piano som de amerikanske jazzpianistene – mens hun satt i kjelleren hjemme… Hør "Hipp Noses", som viser fullt ferdig cool jazz in Deutschland anno 1950.
Catarina Valente med Kurt Edelhagens Orkester. Mange av gammelkara husker Caterina Valente fra Ønskekonserten, de færreste vet at hun begynte i jazzen. Her hører vi at tyske musikanter swinger med trøkk på kort varsel og at de ikke står tilbake for amerikanske storband. Finn låta ”Is You is or is You ain't My Baby”.
Ella Fitzgerald besøkte byen på sektitallet (amerikanerne brukte jazz som en slags demokrati-medisin til tyskere – avnazifisering). Et legendarisk opptak med Ella synger "Mackie Messer" av Kurt Weill og Bert Brecht for fullsatt sal. Så glemmer hun teksten og må improvisere. En fantastisk innspilling. Berlinerne holdt på å pisse i buksene.
- Jeg har innspillingen hvis du ikke finner den.
Takk, Lars! Dere kan høre ham på P2 på lørdager. Kanskje han er snill og hjelper flere hvis dere er interessert?
Noe av det siste jeg sjekka ut i Berlin, var jazz spilt av sønnen av en amerikansk soldat. Han spilte dessuten sammen med en gudbenådet kritthvit heilblodstysker. Uten at vi skal gå lenger inn på opphav og nasjonalitet her. Berlin har en lang historie som viktig jazz-by, og jeg har fått super hjelp av kollega Lars Nilsen til å lyssette et par fenomener fra byens rytmiske æra. Nilsen driver med noe så kult som jazz-krysser-filosofi (hvor kult er det ikke at vi har allmennkringkasting, dere?!? Heia NRK!) på radio. Les og lær - og sjekk forøvrig ut mer om "Sam Wooding-bandene" han nevner, i Lutes-tegneserien jeg skreiv om tidligere. I de svart-hvite rutene der dukker blant andre Josephine Baker opp i mellom de stridende autoritære kreftene som reiv Berlin før andre verdenskrig.
Lars sier:
- Du skulle vært i nærheten da jeg drev og leste meg opp til Berlinturen i 2007. Jeg holdt på å miste forstanden. Jeg hadde ikke drømt om at der var så mye stoff om jazz og Berlin.
Havnebyen Hamburg er forresten også spennende fordi havna der åpner for besøk fra hele verden. Tyske ungdommer i mellomkrigstida var generelt mer jazzentusiastisk enn jevnaldrende i Berlin. De satt i parkene og hadde med seg en ”HotBox”, altså en sveivegramofon, og spilte jazz så fuglene sluttet å synge. Så fikk de bank av Hitlerjugend fordi de sa ”Heil Hottler” i stedet for Hitler og ”Sieg Heil-badiddeli-dum”. Å like jazz var en måte å si neitakk til nazistene på.
Sam Woodings orkester. Besøkte Europa (Paris, London, Berlin) i 1925. Mer om Woodings orkester her. Hør for eksempel ”Alabamy Bound”.
Erhard Bauschke und sein Orchester: "Nachtexpress nach Warschau", Berlin 1938. Kuttet viser at tyske musikanter kunne swinge, men like bra som sine amerikanske kolleger var de ikke. Dog: I 1938 var det farlig å spille sånn fordi nazistene, særlig Hitlerjugend og brunskjortene banket opp musikere og publikum. Tyske soldater forlangte imidlertid swing når de hadde perm. Soldater var viktig for Hitler og propagandaminister Goebbels, så de fikk viljen sin.
Charlie and His Orchestra var et swingband som jobbet for Goebbels propagandaradio i all hemmelighet fra ca 1942 og til krigsslutt. Musikerne var jøder, utlendinger, sammenrasket fordi de var gode musikanter. De skulle spille swingmusikk for den nazistiske propagandaradioen som sendte over hele Europa. Millioner av mennesker hørte på dette fordi av og til kringkastet nazistene hilsener fra fanger som satt i leir i Tyskland. Lytterne håpet å høre noe om sine savnede.
Deres versjon av ”Makin Whoopie” fra 1944 er klart antisemittisk: teksten beskriver at det er jødene i Amerika som har starta krigen…
Pianistinnen Jutta Hipp (mer her) dukket opp på tidlig femtitall, fullt ferdig bop-pianistinne. Folk satt og så på radioene sine i den amerikanske sektoren og spekulerte på hvordan denne jenta hadde lært seg å spille piano som de amerikanske jazzpianistene – mens hun satt i kjelleren hjemme… Hør "Hipp Noses", som viser fullt ferdig cool jazz in Deutschland anno 1950.
Catarina Valente med Kurt Edelhagens Orkester. Mange av gammelkara husker Caterina Valente fra Ønskekonserten, de færreste vet at hun begynte i jazzen. Her hører vi at tyske musikanter swinger med trøkk på kort varsel og at de ikke står tilbake for amerikanske storband. Finn låta ”Is You is or is You ain't My Baby”.
Ella Fitzgerald besøkte byen på sektitallet (amerikanerne brukte jazz som en slags demokrati-medisin til tyskere – avnazifisering). Et legendarisk opptak med Ella synger "Mackie Messer" av Kurt Weill og Bert Brecht for fullsatt sal. Så glemmer hun teksten og må improvisere. En fantastisk innspilling. Berlinerne holdt på å pisse i buksene.
- Jeg har innspillingen hvis du ikke finner den.
Takk, Lars! Dere kan høre ham på P2 på lørdager. Kanskje han er snill og hjelper flere hvis dere er interessert?
onsdag 23. desember 2009
KAPITALISMENS HØYBORG
Så mye sekt, så liten tid (og så lite plass i trillekofferten). Et besøk på det glitrende dekadente KaufhausDesWestens - og det var ganske gøy, helt til vi kom til bobleavdelinga! Da ble det veldig gøy! Til tross for mye folk, var KaDeWe overraskende avslappa halvannet døgn før jul. En onkel kan dessuten glede seg til noe annet jeg kjøpte her, i dette lysende fyrtårn over vestlig kapitalisme. Klarte å komme meg ut på Unter den Linden uten Patsy/Edina-takter.
mandag 21. desember 2009
JULEMARKED
Har kjøpt snurrende ..., thürischer ...., tradisjonell ..., søtt ... og ... til å .... Dessuten har jeg drukket glühwein. Hvilke ting jeg brukte penger på på det store, lysende julemarkedet ved Operapalasset, Unter den Linden kan jeg jo ikke avsløre her, for da veit dere jo hva dere får til jul!
Men markedet var knallkos, og jeg fikk lyst til å hoppe på den gammeldagse barnekarusellen. Nøyde meg med å prate tulletysk med de som stod i bodene - og ta et bilde av noen ivrige japanerinner som prøvde seg på glühweinen. Tror de likte bedre å bli tatt bilde av, enn glühweinen.
Men markedet var knallkos, og jeg fikk lyst til å hoppe på den gammeldagse barnekarusellen. Nøyde meg med å prate tulletysk med de som stod i bodene - og ta et bilde av noen ivrige japanerinner som prøvde seg på glühweinen. Tror de likte bedre å bli tatt bilde av, enn glühweinen.
lørdag 19. desember 2009
Fin musikk
MI NI MAL. Jada, det går fortsatt i det her.Sjøl om jeg hørte jazz i vesten i går - dét må også gjøres! Men folks, sjekk ut Magda. Funky og strengt som bare det. Noen har sikkert sett henne som hu lille, mørke ved siden av Richie Hawtin.
torsdag 17. desember 2009
Jul i bråkmakergata
GATELANGS: Fikk vite i går at et par kvartaler unna her jeg bor i Friedrichshain, har den bråkmakeren som, angivelig, har satt fyr på flest biler i byen, gjemt seg. En pyroman som prøve å holde husprisene nede via hærverk, altså (les det jeg har skrivi om gentrifisering tidligere). Derav alle politibilene og sperringene i mitt nye nabolag, altså! Trivelig!I dag føles leiligheten jeg bor i her i F'hain ut som ei snøklokke. Kikk til høyre, myser du godt kan du se de perfekte snøfnuggene som stille laver ned. Fred inne i gården, utafor raser altså kampene! Neida, det var en overdrivelse.
På rusletur i "Kreuzkölln" fanga jeg dette paret:
Jeg skal prøve å få tatt noen bedre bilder av all den fantastiske lysbruken her nå i desember - de to pariserhjulene i sentrum er noe av det vakreste man kan skue fra sin overjordiske plass på S-bahnen som farer gjennom Berlin. Men foreløpig; her er ett fra i-farta, du skimter det ene pariserhjulet til høyre.
tirsdag 15. desember 2009
Regina, Regina! Und Nina! Und Nina!
Siden sist: amerikansk(-russisk)e Regina Spektor har gitt sin smånaivistiske hyllest til Old Europe: ""You know, people, one fantastic thing about coming here, is: we rented a chello for Dan (en av strykerne hennes, red. anm.) that is older than our country! So manye nice, old things over here." Dama har jo kort vei til røttene i Russland, så jeg skal ikke overdrive American-in-Europe-vitsen, og konserten var hinsides vakker og tidvis rå. Men hva ville hun sagt i, si, Kina? Idet de fikk leid seg et strengeinstrument fra Konfucius' tid? Hehe, Regina, du ruler verdenen min denne uka altså. Så henne i den vakre konserthallen Huxleys Neue Welt i Kreuzkölln - fantastisk opplyst nyklassisistisk sal, som bare var smått skjemmet av rør- og platekonstruksjoner i taket. Flott lyd.
Som jeg skreiv tidligere: i Berlin er det alltid noe å gå glipp av. I morra er det konsert med Nina Hagen. Scheisse! Kan jeg virkelig misse dét? Vi får se, vi får se!søndag 13. desember 2009
Komm' aus den Klub, war schön gewesen...
BYEN DER DU ALLTID GÅR GLIPP AV NOE. Hvor skulle jeg vært? De siste dagene har jeg missa DJ Hell, Hercules and Love Affair, Green Velvet og en dokumentar om rompas plass i kulturhistorien. Oh ja Mann, das ist Berlin!
Nina Berlin har grunn til å komme med nytt: tilbake i byen med bloggens navn! På 4 døgn har jeg lest klubb- og konsertprogrammer og sikla - og så ikke funnet nok tid til å fare rundt mellom alle de freshe musikknavna de lokker med. Ellers har jeg notert meg at:
- HVER DAG FRA 09.00: Tysk er gøy. Har til og med lagt an en overraskende forkjærlighet for dativ. Og regelstyrte volkshochschuler (som våre "folkeuniversitet"; makramé, fototeknikk, IT for seniorer... Eller tysk for utlendinger, alt kan læres bare du melder deg på rett kurs) som viser stor fleksibilitet bare jeg prøver meg med ønsker. I morra tidlig klokka 9 stiller jeg igjen i klasse med 4 østeuropeere, 4 spanjoler og 2 asiater. Å hei, ikke glemme å gjøre leksene! Die Schülerin Siri.
- FREDAG KVELD: Klubbpublikummet setter fortsatt pris på at noen finner en vaskekjeller eller en forhendværende slaktebutikk, slår ut en vegg, setter inn et blinkende lys, og installerer platespillere der disken engang var. For 33-åringen i meg blir det litt vel billig og nakent. Men hei, vi setter pris på initiativ! Men når du først skal starte klubb, hvorfor ikke tenke litt på akustikk og høyttalere også? Da danser flere også. Klubbslakteren Siri.
- FREDAG, NATT TIL LØRDAG: Watergate kan være ganske slitsom. Musikkstilmessig. Klubben ligger perfekt med glassvegg ut mot Spree, men Universal hadde ikke skrudd på lyslogoen sin på andre sia av elva, DJene var rusa på et utålmodig start-stopp-hakk og ga lite rom for følelser. Nå i etterpåklokskapens lys ser jeg jo at vi burde gått dit på lørdag, ikke fredag, og fått med oss M.A.N.D.Y. og Hell. Æsj.
Jaja. Med et hederlig unntak denne natta: tidlig-morgen-DJene Fortsch tok over etter russe-DJen og redda stedets musikalske ære såvidt. Og jeg redda to lost souls som hadde sovna langs veggen. Søster Siri.
- NÅ FOR ET PAR TIMER SIDEN leste jeg at gentrifiseringa i Berlin brer om seg! Nå er det visstnok bydelen Lichtenberg som invaderes av kulturinnovatører og barnefamilier. Puha, man kan bli sliten av mindre. Dette kommer jeg tilbake til. Popsosiologen Siri.
- Rompas plass i kulturhistorien? Nå har jeg flytta inn et sted med TV, så jeg kan jo bare håpe at ARTE viser denne dokumentaren om igjen. Jeg har iallefall lært med ordet "Po".
Mere nytt følger! I mellomtida skal jeg rapportere om gentrifisering (vi kommer ikke unna, det vokser fortsatt!) på NRK P2, øve på tysk verbbøyning og gå på tryne inn og ut i klubbnatta (noch einmal). Gleder meg til fortsettelsen.
Nina Berlin har grunn til å komme med nytt: tilbake i byen med bloggens navn! På 4 døgn har jeg lest klubb- og konsertprogrammer og sikla - og så ikke funnet nok tid til å fare rundt mellom alle de freshe musikknavna de lokker med. Ellers har jeg notert meg at:
- HVER DAG FRA 09.00: Tysk er gøy. Har til og med lagt an en overraskende forkjærlighet for dativ. Og regelstyrte volkshochschuler (som våre "folkeuniversitet"; makramé, fototeknikk, IT for seniorer... Eller tysk for utlendinger, alt kan læres bare du melder deg på rett kurs) som viser stor fleksibilitet bare jeg prøver meg med ønsker. I morra tidlig klokka 9 stiller jeg igjen i klasse med 4 østeuropeere, 4 spanjoler og 2 asiater. Å hei, ikke glemme å gjøre leksene! Die Schülerin Siri.
- FREDAG KVELD: Klubbpublikummet setter fortsatt pris på at noen finner en vaskekjeller eller en forhendværende slaktebutikk, slår ut en vegg, setter inn et blinkende lys, og installerer platespillere der disken engang var. For 33-åringen i meg blir det litt vel billig og nakent. Men hei, vi setter pris på initiativ! Men når du først skal starte klubb, hvorfor ikke tenke litt på akustikk og høyttalere også? Da danser flere også. Klubbslakteren Siri.
- FREDAG, NATT TIL LØRDAG: Watergate kan være ganske slitsom. Musikkstilmessig. Klubben ligger perfekt med glassvegg ut mot Spree, men Universal hadde ikke skrudd på lyslogoen sin på andre sia av elva, DJene var rusa på et utålmodig start-stopp-hakk og ga lite rom for følelser. Nå i etterpåklokskapens lys ser jeg jo at vi burde gått dit på lørdag, ikke fredag, og fått med oss M.A.N.D.Y. og Hell. Æsj.
Jaja. Med et hederlig unntak denne natta: tidlig-morgen-DJene Fortsch tok over etter russe-DJen og redda stedets musikalske ære såvidt. Og jeg redda to lost souls som hadde sovna langs veggen. Søster Siri.
- NÅ FOR ET PAR TIMER SIDEN leste jeg at gentrifiseringa i Berlin brer om seg! Nå er det visstnok bydelen Lichtenberg som invaderes av kulturinnovatører og barnefamilier. Puha, man kan bli sliten av mindre. Dette kommer jeg tilbake til. Popsosiologen Siri.
- Rompas plass i kulturhistorien? Nå har jeg flytta inn et sted med TV, så jeg kan jo bare håpe at ARTE viser denne dokumentaren om igjen. Jeg har iallefall lært med ordet "Po".
Mere nytt følger! I mellomtida skal jeg rapportere om gentrifisering (vi kommer ikke unna, det vokser fortsatt!) på NRK P2, øve på tysk verbbøyning og gå på tryne inn og ut i klubbnatta (noch einmal). Gleder meg til fortsettelsen.
tirsdag 24. november 2009
Klubbmusikken
Hiawata!, Munn til Munn remix: Valley Boys
Desireless: Voyage Voyage
Rainbow Arabia: Holidays in Congo
The Very Best: Mfumu
Åge Aleksandersen, Banana Fetchers remix: Fire pils og en pizza
Velferd: Driveby
Golden Filter: Solid Gold
LCD Soundsystem, Runaway remix: 45:33
Robin S: Show Me Love
Sting: Russians
(Se gjerne på denne lista som et konsentrat av en vanlig kveld - vi starta i popen og via housen endte vi på et par klinelåter fredag den 13.)
- Falka
- Hanger
- Emmtee
(Ja, man må ha kallenavn for å DJe på Voyage Voyage :-P Sjefa heter selvsagt Narva.)
fredag 30. oktober 2009
Hva gjorde hun egentlig der?
Bykjærligheten kommer til å blomstre videre her hos Nina Berlin - men nå har hun flytta virksomheten til Oslo. Altså kan det hende det blir fokus på de bedre stedene og opplevelesene i Tigerstaden (nei, vi har ikke så mange tigerender her) framover - men ikke like ofte som når hun er i Bjørnebyen. Kanskje også et par tips om Drammen!
IBerlin inntil ganske nylig gikk jeg, sammen med et kobbel av fantastiske kolleger, på språk- og kulturkurs i regi av Göethe Institut i Berlin. Ikke hadde jeg trodd at jeg skulle få slik en nyerhverva interesse for Brecht, Göethe, Schiller, Weimar-republikken... Og at tysk grammatikk kunne være så gøy! Mye takket være fantastiske lærere (snart skal jeg skrive et følelseslada brev til Herr Dieter, som påsto han digga å bruke 10 timer daglig på en gjeng knotende nordmenn).
Nå er det helg, høst, familie, Nesodden, skal prøve å sove ut etter den virvelvinden siste helga i Berlin var. For kjente i Prenzlauer Berg har jeg to ord: Schwarz Sauer!
IBerlin inntil ganske nylig gikk jeg, sammen med et kobbel av fantastiske kolleger, på språk- og kulturkurs i regi av Göethe Institut i Berlin. Ikke hadde jeg trodd at jeg skulle få slik en nyerhverva interesse for Brecht, Göethe, Schiller, Weimar-republikken... Og at tysk grammatikk kunne være så gøy! Mye takket være fantastiske lærere (snart skal jeg skrive et følelseslada brev til Herr Dieter, som påsto han digga å bruke 10 timer daglig på en gjeng knotende nordmenn).
Nå er det helg, høst, familie, Nesodden, skal prøve å sove ut etter den virvelvinden siste helga i Berlin var. For kjente i Prenzlauer Berg har jeg to ord: Schwarz Sauer!
lørdag 24. oktober 2009
TIGERENDENE
Ny regjering.
Tigerente (f): Tigerand, gul and med hjul og svarte striper. Tegnet, bifigur i Janosch' historier om Den Vesle Bjørnen og Den Vesle Tigeren. Enkelte virkelige versjoner i tre finnes.
Tigerenten-Club: Barne-TV med Janosch-historier i Tyskland. Brukes også som kallenavn på den nye regjeringskoalisjonen: CDU (kristeligdemokratene, med partifargen gul) og FDP (liberale, med partifargen svart).
I dag var den nye tyske regjeringa klar. Jeg kjenner ikke de hvite, middelaldrende politikerne i den godt nok til å fortelle dere om den er noe tess. Men Merkel - chefinna - har jeg spasert forbi huset til, hun har bevisst valgt å bli boende i sin egen gamle leilighet - og ikke i "Vaskemaskina", som det gigantiske, offisielle Kanzler-huset kalles. Og utenriksministeren slår meg som en overbærende/ovenfra-og-ned (stryk det som ikke passer, han kan opptre ganske arrogant) mann. Det siste han har bemerka seg med, var da han nekta å svare en britisk journalist på engelsk. "hadde vi møttes i Stor-Britannia, drakk jeg mer enn gjerne en kopp te og snakket med Dem på engelsk. Men her er vi i Tyskland, og her snakker vi tysk". Spekulasjonene over om Guido Westerwelle (FDP) i det hele tatt beherska engelsk, ble motbevist av Youtube-opptak fra et møte der herr Ausenminister snakka engelsk. Edit: This just in, for de som kan tysk, skjønner dere at Merkel ikke helt vil svare på om hun kan stole på at hennes nye finansminister gjør jobben - idet hun blir minnet på en gammel historie, der han "mista" 100 000 euro. For de som ikke kan tysk, ser dere det på kroppsspråket.
Forøvrig diskuterte vi den nye norske regjeringa i klassen denne uka også - min dannede tysklærer var overraska over at vi klarer å ha tilsammen TRE "byråkratministre"; én fornyingminister, én samordningsminister ("Statsråd ved Statsministerenskontor" - "ministerminister"?) - og én kommunalminister. Hvordan forklare eller oversette hva en fornyingsminister gjør? La meg sitere tittelen på én av de norske kapteinene: "Statsråd og sjef for Fornyings- og adminstrasjonsdepartementet og for kirkeavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet (fornyings- og kirkeminister), til og med 20. desember 2009 også sjef for Arbeids- og inkluderingsdepartementet med unntak av innvandringsavdelingen og integrerings- og mangfoldsavdelingen (arbeidsminister) - også nordisk samarbeidsminister" Min lærer himler med øynene!
Til tross for at Arbeiderpartiet har klart å spa opp både Sigbjørn Johnsen og Grete Faremo igjen, ser det ut som den tyske borgerlige regjeringa er eldre enn vår! Denne uka snakka vi også med en av SPDs ("Arbeiderpartiet") forhenværende statssekretærer. Frannz Thönnes var ærlig på at han hadde vært med på et katastrofevalg, men klarte ikke gi noen god oppskrift på hvordan de skulle komme sterkt tilbake - annet enn at SPD nå må "finne seg sjæl" igjen. Han var ikke med på at den mildt sagt trange koallisjonsregjeringa han dreiv sammen med CDU inntil for 4 uker sida var unaturlig for SPD. "Vi har gjennomført mer av vår politikk enn CDU klarte i samme regjering," ifølge herr Thönnes. De har klart å miste en tredel av velgerne deres etter den regjeringa! Tror du ikke det var kostnaden for å sitte i koallisjonen, herr T?
Fun fact: de regional-regjeringene (T. er et bundesland, må vite) der die Grüne også er med på samarbeidet, kalles koalisjonene Jamaika. På grunn av fargene.
Tigerente (f): Tigerand, gul and med hjul og svarte striper. Tegnet, bifigur i Janosch' historier om Den Vesle Bjørnen og Den Vesle Tigeren. Enkelte virkelige versjoner i tre finnes.
Tigerenten-Club: Barne-TV med Janosch-historier i Tyskland. Brukes også som kallenavn på den nye regjeringskoalisjonen: CDU (kristeligdemokratene, med partifargen gul) og FDP (liberale, med partifargen svart).
I dag var den nye tyske regjeringa klar. Jeg kjenner ikke de hvite, middelaldrende politikerne i den godt nok til å fortelle dere om den er noe tess. Men Merkel - chefinna - har jeg spasert forbi huset til, hun har bevisst valgt å bli boende i sin egen gamle leilighet - og ikke i "Vaskemaskina", som det gigantiske, offisielle Kanzler-huset kalles. Og utenriksministeren slår meg som en overbærende/ovenfra-og-ned (stryk det som ikke passer, han kan opptre ganske arrogant) mann. Det siste han har bemerka seg med, var da han nekta å svare en britisk journalist på engelsk. "hadde vi møttes i Stor-Britannia, drakk jeg mer enn gjerne en kopp te og snakket med Dem på engelsk. Men her er vi i Tyskland, og her snakker vi tysk". Spekulasjonene over om Guido Westerwelle (FDP) i det hele tatt beherska engelsk, ble motbevist av Youtube-opptak fra et møte der herr Ausenminister snakka engelsk. Edit: This just in, for de som kan tysk, skjønner dere at Merkel ikke helt vil svare på om hun kan stole på at hennes nye finansminister gjør jobben - idet hun blir minnet på en gammel historie, der han "mista" 100 000 euro. For de som ikke kan tysk, ser dere det på kroppsspråket.
Forøvrig diskuterte vi den nye norske regjeringa i klassen denne uka også - min dannede tysklærer var overraska over at vi klarer å ha tilsammen TRE "byråkratministre"; én fornyingminister, én samordningsminister ("Statsråd ved Statsministerenskontor" - "ministerminister"?) - og én kommunalminister. Hvordan forklare eller oversette hva en fornyingsminister gjør? La meg sitere tittelen på én av de norske kapteinene: "Statsråd og sjef for Fornyings- og adminstrasjonsdepartementet og for kirkeavdelingen i Kultur- og kirkedepartementet (fornyings- og kirkeminister), til og med 20. desember 2009 også sjef for Arbeids- og inkluderingsdepartementet med unntak av innvandringsavdelingen og integrerings- og mangfoldsavdelingen (arbeidsminister) - også nordisk samarbeidsminister" Min lærer himler med øynene!
Til tross for at Arbeiderpartiet har klart å spa opp både Sigbjørn Johnsen og Grete Faremo igjen, ser det ut som den tyske borgerlige regjeringa er eldre enn vår! Denne uka snakka vi også med en av SPDs ("Arbeiderpartiet") forhenværende statssekretærer. Frannz Thönnes var ærlig på at han hadde vært med på et katastrofevalg, men klarte ikke gi noen god oppskrift på hvordan de skulle komme sterkt tilbake - annet enn at SPD nå må "finne seg sjæl" igjen. Han var ikke med på at den mildt sagt trange koallisjonsregjeringa han dreiv sammen med CDU inntil for 4 uker sida var unaturlig for SPD. "Vi har gjennomført mer av vår politikk enn CDU klarte i samme regjering," ifølge herr Thönnes. De har klart å miste en tredel av velgerne deres etter den regjeringa! Tror du ikke det var kostnaden for å sitte i koallisjonen, herr T?
Fun fact: de regional-regjeringene (T. er et bundesland, må vite) der die Grüne også er med på samarbeidet, kalles koalisjonene Jamaika. På grunn av fargene.
onsdag 21. oktober 2009
FRIZZY BIZZY IN B
"Welche gute Idee! Ein Zweifachhaarschnittverabredung!" Zmn var helt med på å prøve en av byens frisører som koster 3,7 ganger så mye som de fleste ("de fleste" = de som reklamerer i størst skrifttyper, med 9,90 EURO skrikende mot deg. Altså klipp
a jeg meg for 340 kroner). Simen går også på språkskole i Berlin, og er omtrent like dårlig som meg i språket. Før-bildene av meg har du sett før - her er før- av Simen:
a jeg meg for 340 kroner). Simen går også på språkskole i Berlin, og er omtrent like dårlig som meg i språket. Før-bildene av meg har du sett før - her er før- av Simen:Og etter-bildet av begge:
(klippa oss på Schnittstelle i nærheten av Kreuzberg rådhus. Ekstremt effektive.80 % fornøyd.)
Selbst-Porträtten
Selvportretter av kunstneren i hennes såkalte "Berlin-periode" (ny-ekspresjonisme).
Blåfroh.
Clärchiger Ballhaus.
Siri i Vikki.
Heeeeeis!Alle bilder på denna bloggen knipses med en liten Sony E. Ikke så misfornøyd med bildene, altså.
Weimar Bhf.tirsdag 20. oktober 2009
COMIX
Bilder og bobler. Levende historieformidling.
Vi tror gjerne at tyskerne er så opptatt av å beskytte språket sitt. Men daglig hører jeg folk si "sorry", som oss, når vi vil si en lett "unnskyld". De snakker i sine "Handys" (hello! Mobil ins Hand?) - og der vi har klart å finne på det veldig betegnende "tegneserie", snakker tyske lesere om "Comix". Uanz. Jeg har to favoritter jeg pleier å plukke opp det nyeste av når jeg er her i Berlin:
"Berlin" - Steinere Stadt/Bleierne Stadt/den siste delen som jeg tror heter noe med røyk (?..skal jeg kjøpe når jeg kommer tilbake). Jason Lutes starta trilogien sin om Berlin i Weimar-republikk-tida med "steinby"-bindet. Tegneren Marthe Müller ankommer en by der intellektuelle veit ikke om de skal le eller gråte (eller danse eller drikke) på vei mot den politiske katastrofen Tyskland står foran mens 1920-tallet blir til 1930. Amerikaneren Lutes tegner reint, med hint av datidens estetiske ideal - og tydelig, oversiktlig. Dette gjør det fascinerende og samtidig lett å følge de parallelle skjebnene i "Steinbyen" og "Blystaden". Den siste er jeg nettopp ferdig med, og jeg gleder meg til å lese videre mens jeg trasker gatelangs i de samme gatene som nazistene slåss mot kommunistene, politiet sparker på alle som er under dem og jazzen er nesten på vei. Levende historieformidling (selvsagt best på tysk)!
Flix: "Held", "Sag was", "Mädchen". Held ("helt" på norsk, som i "hverdagshelt") er DAS Berlin-album for meg, og var, tross sin slangete hverdagstysk festlig å lese mine første dager i Berlin. Siden den gang har jeg også fått med meg to andre hefter av Felix "Flix" Görmanns smått selvbiografiske dramakomedier, alle med en kjærlighet for byen rundt TV-tårnet. Som du har lest hos Nina Berlin tidligere, har han formidla et vidt spekter av tyske borgeres opplevelse av det delte landet - som ble samla i Die Wende i 1989/90.
Her fra en av historiene han har samla, og som vises på boards (ups, hva er det norske ordet for "boards"? Hehe.) ved Bernauer strasse, der muren tidligere gikk langs. Pappaen og jenta lurer på om den nye fuglen de har kjøpt er stum, helt til den høyt og tydelig, på deres øst-tysk
e balkong, hermer etter DAS ERSTE DEUTSCHE, altså vest-tyske fjernsyn, som "alle" så, men som Stasi ikke bifallt.
e balkong, hermer etter DAS ERSTE DEUTSCHE, altså vest-tyske fjernsyn, som "alle" så, men som Stasi ikke bifallt. Fuglen måtte holdes inne etter å ha øvd inn forbudt fjernsyn! De korte historiene med tittelen "Da war mal was" ("Det var en gang"?) spenner fra tragisk død til lune hverdagshistorier - og alle tematiserer livet på begge sider av muren.
DWMW er også trykt i avisa Tagesspiegel.
mandag 19. oktober 2009
Matprat 2
Som sagt, mye mat i godt drikke. Her er det lokal pils og den lokale bitteren Aromatik som testes i Thüringen. 
Utover flere typer pils, har jeg også smakt på "gose", øl med, hold deg fast, melkesyre.. Joa, greit å prøve. Man må jo ikke sky nye opplevelser - men jeg trenger ikke gjenta det. Ellers gefällt mir sehr die Bötche.Forøvrig går det ikke så mye i øl, men derimot er jeg jo glad for at de fleste steder har en grei sekt/prosecco til parogtjuekroner glasset.
Weimar: bak dette gemütliche ytre, skjuler det seg et småfeministisk kjempetrivelig sted, fyllt opp av gamle saker, inkludert ei diger gigantisk kirkeklokke - og et greit thürisk kjøkken der jeg spiste bratwurst, sauerkraut og stekte poteter. Særs godt, og grei kombo med feminisme og trad.mat, jejji!
Grunnen til at jeg får testa litt annen øl enn Pils og Weissbier, BF: mannen har sin egen øl-spalte hjemme i Norge. Kan like mye, nei mer, om brune kneiper her som jeg kan om klubbscena og de beste kaffeladen i Prenzlauer-Berg. Her venter han tålmodig på en ny smaksopplevelse. Respekt, mann!
Jaja. DDR-rundstykker 
er... rundstykker. Kanskje er de spesielt tørre, hva veit jeg, ble ikke frista.
Til slutt: en smekk på fingern, tyskere! Jeg er frøken anti-jul, og jeg legger ikke skjul, på at jeg haaater denne julekarusellen. Julen kommer først på julekvelden (sitat Skomakergata). Topp at det er så bra utvalg i butikkene her, men jeg har vært her i over to uker nå, og noe av det første som møtte meg i butikkene var rad på rad på julekaker og marsipan. Ich sage nein! Zu früh!
OK! Jetzt! Bis bald! I morra skal jeg teste ut et frisørtips i nærheten av den nedlagte flyplassen Tempelhof, og det blir kanskje en dobbeldate. Følg med for siste nytt om bolleklipp og 80tallslugg - her hos Nina Berlin.
Utover flere typer pils, har jeg også smakt på "gose", øl med, hold deg fast, melkesyre.. Joa, greit å prøve. Man må jo ikke sky nye opplevelser - men jeg trenger ikke gjenta det. Ellers gefällt mir sehr die Bötche.Forøvrig går det ikke så mye i øl, men derimot er jeg jo glad for at de fleste steder har en grei sekt/prosecco til parogtjuekroner glasset.
Weimar: bak dette gemütliche ytre, skjuler det seg et småfeministisk kjempetrivelig sted, fyllt opp av gamle saker, inkludert ei diger gigantisk kirkeklokke - og et greit thürisk kjøkken der jeg spiste bratwurst, sauerkraut og stekte poteter. Særs godt, og grei kombo med feminisme og trad.mat, jejji!
Grunnen til at jeg får testa litt annen øl enn Pils og Weissbier, BF: mannen har sin egen øl-spalte hjemme i Norge. Kan like mye, nei mer, om brune kneiper her som jeg kan om klubbscena og de beste kaffeladen i Prenzlauer-Berg. Her venter han tålmodig på en ny smaksopplevelse. Respekt, mann!
Jaja. DDR-rundstykker 
er... rundstykker. Kanskje er de spesielt tørre, hva veit jeg, ble ikke frista.Til slutt: en smekk på fingern, tyskere! Jeg er frøken anti-jul, og jeg legger ikke skjul, på at jeg haaater denne julekarusellen. Julen kommer først på julekvelden (sitat Skomakergata). Topp at det er så bra utvalg i butikkene her, men jeg har vært her i over to uker nå, og noe av det første som møtte meg i butikkene var rad på rad på julekaker og marsipan. Ich sage nein! Zu früh!
OK! Jetzt! Bis bald! I morra skal jeg teste ut et frisørtips i nærheten av den nedlagte flyplassen Tempelhof, og det blir kanskje en dobbeldate. Følg med for siste nytt om bolleklipp og 80tallslugg - her hos Nina Berlin.
søndag 18. oktober 2009
Matprat
BRATWURST, SUPPE OG GRESSKAR. At tyskerne er gærne etter kål og pølse, det veit vi jo. Men at det skulle være slik ein masserørelse om gresskaret nå i oktober, se der lærte jeg noe nytt!
En kaféklasssiker, frokosttallerken eller -buffet. Bør inntas så ofte som mulig om man er i nærheten av en kvalitetskafé:
Orgel og kaker. I byen der Johann Sebastian Bach levde og virka (jeg har vært i kirka og hørt på orgelet der han var organist, flott!), har de selvsagt sin egen "Bach-kake" på konditoriet like ved. Tung smørkrem med hint av kaffe. Veldig god.. i starten. Leipzig er en kakeby!
Søtt-surt-sterkt-rart. På en drøyt dyr Schokolade-Lade i Leipzig fikk jeg dessuten bekrefta at tyskerne putter sesongvaren gresskar - "kürbis" - i absolutt alt. Ikke bare suppe, omelett og som tilbehør - her og
så i sjokoladepraliner (dette stedet lager forøvrig også konfekt med karri, og små sjokoladeboller rulla i wasabi.. Huff):
så i sjokoladepraliner (dette stedet lager forøvrig også konfekt med karri, og små sjokoladeboller rulla i wasabi.. Huff): 
I Thüringen og Sachsen er de ennå mer glad i kål, potet og løk 
enn ellers. Et par ganger var det helt naturlig å servere oss den regionale varianten av raspeball - og her presenteres den beste varianten:
enn ellers. Et par ganger var det helt naturlig å servere oss den regionale varianten av raspeball - og her presenteres den beste varianten: De heter klose, (flertall "klöse") og kommer her sammen med rheinfleisch (hjort?) rulla rundt noe deilig røkt, lyst kjøtt og grønnsaker. Klosene i denne tradisjonelle kjellerrestauranten var digge (men vinen smakte som tynn, tørr sangria, merkelig!).
Forbrødring over ei kjøttkake. På "Brecht-teateret" Berliner-Ensemble var det så god stemning - stykket "Mutter Courage" var gjennomført, godt spilt og med en imponerende, enkelt, genial scenografi. Pausematen løfta det hele, da jeg oppdaga "boulette"-menyen (kjøttake, altså): et stykke loff med kjøttkake og sennep. Med en god
tørr hvitvin til, veldig førnøyd - jeg ble sågar venninne med ei teaterentusiast som var like begeistra som meg over å kunne spise ei enkel kjøttkake til 21 kroner under lysekronene:
tørr hvitvin til, veldig førnøyd - jeg ble sågar venninne med ei teaterentusiast som var like begeistra som meg over å kunne spise ei enkel kjøttkake til 21 kroner under lysekronene:
Peter Fox, immer!
I det jeg satte meg naa for aa skrive om min nye yndlinsgmann - jeg har hört igjennom plata hans 17 ganger det siste dögnet - lurer jeg paa om jeg er hjernevaska, for er det ikke Peter Fox sin "Haus am See" jeg hörer i hodet? Men saa höyt? Aa, det er paa radioen de spiller Fox. Igjen.
Dette er altsaa mannen som "forsöker aa treffe stjernene med sekt-korker". Det lyder jäskla fint paa tysk!
Jeg kunne guidet dere til den flörtende "Zucker", eller ta det opplagte Berlin-bildet "Schwarz zu Blau" - eller den energifyllte "Alles Neu", alle instant favo-kandidater, klare bilder med smarte rytmer. Men i dag velger jeg livshymnen "Haus am See". Det maa ha värt et tegn fra popguden at den sneik seg inn i öret mitt akkurat naa. Värsaagod:
Dette er altsaa mannen som "forsöker aa treffe stjernene med sekt-korker". Det lyder jäskla fint paa tysk!
Jeg kunne guidet dere til den flörtende "Zucker", eller ta det opplagte Berlin-bildet "Schwarz zu Blau" - eller den energifyllte "Alles Neu", alle instant favo-kandidater, klare bilder med smarte rytmer. Men i dag velger jeg livshymnen "Haus am See". Det maa ha värt et tegn fra popguden at den sneik seg inn i öret mitt akkurat naa. Värsaagod:
lørdag 17. oktober 2009
onsdag 14. oktober 2009
Himmel über Berlin
Fra museet, minnesmerkene og infosenteret i Bernauer Strasse. Langs dene gata lå muren, og prega livet sterkt. Inne kan man blant annet se filmen som er tatt i 1990 fra et helikopter som fløy langs muren. Konkret concrete!
Amalie fra Rheinland-Pfalz hører på opptak fra østsida (jeg snakka med mamma, ok at jeg knipsa).
Der Flix - ganske kjent tegneserietegner har tegna både morsomme, absurde - og her: tragiske - historier fra begge sider av muren som en gang stod. Her ser dere utfallet av et fluktforsøk, foran minnesmerker i sola: "Pappa snakka aldri om hva som skjedde den gangen.":
Langs Bernauer Strasse - som strekker seg mellom Brunnenstrasse og Nordbahnhof. Såvidt jeg forstod, er den delen du ser her, den som er gjenoppbygd:
Fra museet, minnesmerkene og infosenteret i Bernauer Strasse. Langs dene gata lå muren, og prega livet sterkt. Inne kan man blant annet se filmen som er tatt i 1990 fra et helikopter som fløy langs muren. Konkret concrete!
Amalie fra Rheinland-Pfalz hører på opptak fra østsida (jeg snakka med mamma, ok at jeg knipsa).
Der Flix - ganske kjent tegneserietegner har tegna både morsomme, absurde - og her: tragiske - historier fra begge sider av muren som en gang stod. Her ser dere utfallet av et fluktforsøk, foran minnesmerker i sola: "Pappa snakka aldri om hva som skjedde den gangen.":
Langs Bernauer Strasse - som strekker seg mellom Brunnenstrasse og Nordbahnhof. Såvidt jeg forstod, er den delen du ser her, den som er gjenoppbygd:
Abonner på:
Innlegg (Atom)