BYEN DER DU ALLTID GÅR GLIPP AV NOE. Hvor skulle jeg vært? De siste dagene har jeg missa DJ Hell, Hercules and Love Affair, Green Velvet og en dokumentar om rompas plass i kulturhistorien. Oh ja Mann, das ist Berlin!
Nina Berlin har grunn til å komme med nytt: tilbake i byen med bloggens navn! På 4 døgn har jeg lest klubb- og konsertprogrammer og sikla - og så ikke funnet nok tid til å fare rundt mellom alle de freshe musikknavna de lokker med. Ellers har jeg notert meg at:
- HVER DAG FRA 09.00: Tysk er gøy. Har til og med lagt an en overraskende forkjærlighet for
dativ. Og regelstyrte volkshochschuler (som våre "folkeuniversitet"; makramé, fototeknikk, IT for seniorer... Eller tysk for utlendinger, alt kan læres bare du melder deg på
rett kurs) som viser stor fleksibilitet bare jeg prøver meg med ønsker. I morra tidlig klokka 9 stiller jeg igjen i klasse med 4 østeuropeere, 4 spanjoler og 2 asiater. Å hei, ikke glemme å gjøre leksene! Die Schülerin Siri.
- FREDAG KVELD: Klubbpublikummet setter fortsatt pris på at noen
finner en vaskekjeller eller en forhendværende slaktebutikk, slår ut en vegg, setter inn et blinkende lys, og installerer platespillere der disken engang var. For 33-åringen i meg blir det litt vel billig og nakent. Men hei, vi setter pris på initiativ! Men når du først skal starte klubb, hvorfor ikke tenke litt på akustikk og høyttalere også? Da danser flere også. Klubbslakteren Siri.
- FREDAG, NATT TIL LØRDAG: Watergate kan være ganske slitsom. Musikkstilmessig. Klubben ligger perfekt med glassvegg ut mot Spree, men Universal hadde ikke skrudd på lyslogoen sin på andre sia av elva, DJene var rusa på et utålmodig start-stopp-hakk og ga lite rom for følelser. Nå i etterpåklokskapens lys ser jeg jo at vi burde gått dit på lørdag, ikke fredag, og fått med oss M.A.N.D.Y. og Hell. Æsj.
Jaja. Med et hederlig unntak denne natta: tidlig-morgen-DJene
Fortsch tok over etter russe-DJen og redda stedets musikalske ære såvidt. Og jeg redda to lost souls som hadde sovna langs veggen. Søster Siri.
- NÅ FOR ET PAR TIMER SIDEN leste jeg at gentrifiseringa i Berlin brer om seg! Nå er det visstnok bydelen Lichtenberg som invaderes av kulturinnovatører og barnefamilier. Puha, man kan bli sliten av mindre. Dette kommer jeg tilbake til. Popsosiologen Siri.
- Rompas plass i kulturhistorien? Nå har jeg flytta inn et sted med TV, så jeg kan jo bare håpe at
ARTE viser
denne dokumentaren om igjen. Jeg har iallefall lært med ordet "Po".
Mere nytt følger! I mellomtida skal jeg rapportere om gentrifisering (vi kommer ikke unna, det vokser fortsatt!) på NRK P2, øve på tysk verbbøyning og gå på tryne inn og ut i klubbnatta (noch einmal). Gleder meg til fortsettelsen.
Siden sist: amerikansk(-russisk)e Regina Spektor har gitt sin smånaivistiske hyllest til Old Europe: ""You know, people, one fantastic thing about coming here, is: we rented a chello for Dan (en av strykerne hennes, red. anm.) that is older than our country! So manye nice, old things over here." Dama har jo kort vei til røttene i Russland, så jeg skal ikke overdrive American-in-Europe-vitsen, og konserten var hinsides vakker og tidvis rå. Men hva ville hun sagt i, si, Kina? Idet de fikk leid seg et strengeinstrument fra Konfucius' tid? 
Som jeg skreiv tidligere: i Berlin er det alltid noe å gå glipp av. I morra er det konsert med Nina Hagen. Scheisse! Kan jeg virkelig misse dét? Vi får se, vi får se!
