HVERDAGSBERLIN - Ishin vokter over meg

Ingenting er helt som det pleier i Berlin. Sjøl om et av de mest brukte orda blant tyskere er "normaaal", er det alltid litt større, litt rettere, litt snurrigere, litt mer kronglete, litt mer asiatisk, litt galere eller litt mer dopa enn hva vi er vant til hjemme. Bare debatten om det nye(ste) museet, oppbygginga av det gamle prøyssiske palasset og rivinga av det gamle Palast der Zweifel, nei jeg mener Republik (hei, Lars Ramberg) plasserer en hjemlig opera-plasseringsdebatt og en Kollen-sprekk i provinsklassen.

Men noe må jo være hverdag også. For meg er det for eksempel veldig Berlin å kjøpe asiatisk vinkende katt. Siden min vinkende katt gikk i bakken (for mye bass), slutta den å vinke for et par år sia. Og da jeg nå var innom en av Berlins mange tyrkiske krimskrams-sjapper, benytta jeg sjansen igjen. Denne gang en smått bekymra utseende, liten katt, sølvfarga. La oss kalle den Ishin (etter en av de mange sushisjappene her), den står og vinker på hotellskrivebordet - og jeg har stilt den så den vinker rett mot meg her i hotellsenga. Tyskleksjoner er èn ting, men det skader ikke med litt godt gammeldags hell, forårsaket av en talisman.

Her er det

Har møtt det tyske Piratpartiet. De mente mye om mangt - men ikke så tydelig, og heller ikke om de egentlig vil mene det.. Eller noe sånt. Kjapp oppsummering før helgebloggpostene kommer:

- Berliner-filharmonien (småarkaisk. Dårlig luft).

- Teatersport (gøy, men satan så fort de snakker!).

- Museumsøya, inkludert flere tusen år gamle assyrere, Artemis, Dionysos, Athene, Zevs... Jemini for noen utgravninger de gamle imperialistiske arkeologene bedreiv borte i Lille-Asia!

Bor i Prenzlauer-Berg, min aller første Berlin-kjærlighet. Mann, her er det forandra! Ingen hundebæsj i gatene. Ingen pønkere og kommune-frokoster der du betaler etter innkomst (ja, vokabularet mitt begynner å tyskifiseres). Hvor er de alternative kinoene og hjemmestrikka sjappene? Jeg betviler sterkt at jeg denne gangen vil ramle ned i en falleferdig kjeller der anarkistisk-feministiske israelere framfører subversiv industrirock. Ett ord: Gentrifisering. Mer om dette seinere. Nå skal vi møte en av borgerrettsforkjemperne fra 1989. Mer om ham seinere også!

I dag kan du gratulere en tysker med dagen 20 år siden demonstrasjonene mot DDR i Leipzig!

Et strengt forbudt bilde fra en hedonistisk klubb

Klubb, kaker og sekt.
Siris Berlin-prosjekt starta sist fredag. På Cookies (ja, nei, lenka forteller ingenting. Heit klubb gir ikke ut informasjon bare sånn uten videre) oppdaga jeg først hvor honningdryppende soul og techno kan være i kompani - spilt av den persiske prinsen Shahrokh Dini (han sa sjøl han ikke er noen prins, og jeg tviler også litt på om han er persisk, men han ser *litt* sånn ut, haha!) (wird weiter rescherschert die nächste Wochen).

Helga førte meg også opp på et slags "fjell":

Victoria Park, der vi feira (deler) av Vinny Villbass' bursdag (villbassen er den eneste jeg kjenner som har en egen ENTOURAGE-gruppe på fbook, og vi var virkelig en entourage! En SCHVÆR lykkelig entourage og alle ble litt forelska i alle). Du kan se på håret mitt at det var ei fin helg! Humør-hår. Etter parken fulgte en typisk særs delikat og estetisk Berliner Frühstück. Noen av dere veit hva jeg prater om.

Men hvor blir det av det forbudte bildet, tenker du kanskje. Her kommer det:

I Berlin finnes en klubb som er (minst) to klubber, den er en katedral og en gammel strømstasjon, den er en sentral for utagerende og ofte ganske homofil hedonisme - og den har påvirka en rekke andre byer i Europa. Begge de hyggelige norske klubbene the Villa (Oslo) og Brukbar (Trondheim) skryter av å ha samme høyttalertypen som den øverste etasjen i trafoen, nemlig Panorama Bar. Der møtte jeg en av 170 andre norske elektro-DJer/-artister som var samla i byen denne helga, nemlig SkateBård. For å forevige øyeblikket, måtte jeg skru på lyset på mobilkameraet, og det var da jeg fikk isbiter i nakken. Og jeg visste det jo; etter å ha gått forbi FOTO FORBUDT-skilt og blitt kroppsvisitert av en av vaktene som også påpekte fotoforbudet på Berghain/Panorama, ble jeg minnet på det da jeg allikevel tok bilde av Bård og meg. Her er det, sehr eksklusiv:

For en spesiell murvegg! Det *kan* ikke være noe annet sted enn på Panorama, nicht war?Mens jeg tok det, og også etter at jeg var ferdig, kasta bartenderen isbiter i nakken på meg for å minne meg på fotoforbudet. Uansett, det ble dansa. Det ble ledd og drukket sekt. Vi elsket den 200kilo tunge bondage-drag-nestenfalsett-sangeren. Og resten gikk i samme stilen. Brukte helt vilt mye penger.

Nå går jeg på kultur- og språk-kurs på Göethe Institut. Mer om det seinere. Bis bald! Les videre i morra!

Los! Paa den Femte Dag Skapte Hun Bloggen

I Berlin har jeg mista e-postnøkkelen min, gjenforelska meg i technoens høyborg (Berghain var slett ikke så skummelt) og knota helt villt på tysk. Så langt. Dette er en slags test på å se om blogginga er noe for meg - og for dere jeg ikke snakker med hver dag - iløpet av en høst som heldigvis og delvis skapes av Berlins mange herlige bydeler. Sålangt har jeg blant annet
- dansa på meg en forkjølelse
- spist lever (en berlinsk spesialitet)
- bodd på en båt.

Nå kom tysklæreren. Bis bald! Später kommen auch Bilden!

Dagens konkurranse: hvorfor kaller Siri NM bloggen sin for Nina Berlin? Fantasifulle forslag tas i mot i mengder.